Systematikk for naturens ville former
Hypericum perforatum L., Johannesurt / Prikkperikum, blir bevart som en herbariumprøve.
Foto av Olia Nayda on Unsplash
Hva er taksonomisk nomenklatur?
De fleste kjenner den såkalt binomiale navnestrukturen for arter i naturen, utviklet av Carl von Linné på 1700-tallet. Planten på bildet kalles på norsk Johannesurt eller Prikkperikum, og det taksonomiske (ofte kalt det vitenskapelige eller botaniske) navnet er
Hypericum perforatum L.
Formen er slekt + artsepitet + forfatter, i dette tilfellet «L.» for Linné, fordi han først beskrev arten og dokumenterte den med et herbarieeksemplar.
Biologivitenskapen kartlegger organismene i biosfæren ved hjelp av taksonomi, der innholdet i alle klassifikasjonskategorier (familie, slekt, arter osv.) omtales som taxa (taxon i entall). Fokuset i dag er å rekonstruere taksonomier som representerer evolusjonære forhold, hovedsakelig gjennom fylogenetisk kartlegging, og bruke nomenklatur for å uttrykke dette. Fylogenetikk er betegnelsen på integrering av datasett med flere karakterer (der genetiske datasett dominerer) for å rekonstruere evolusjonære forhold mellom arter.
Denne forskningen er avhengig av et system som på best mulig måte reflekterer slektskap mellom livsformene (taksonomi) og som samtidig har et tydelig navnesystem (nomenklatur) som gjør det mulig å holde dataene om de enkelte livsformene fra hverandre. Dette er nødvendigvis et enormt komplisert felt, både fordi livet i biosfæren er komplekst, og fordi kunnskapen har utviklet seg over tid, slik at man hele tiden må endre dagens systemer mens de er i bruk. Resultatet er at vi nå har ulike systemer for hovedgruppene av livsformer, og i tillegg er det noe uklar bruk av begreper i ulike miljøer, som kan være forvirrende.
I realiteten finne det nå flere alternative nomenklaturer i biovitenskapene, som ut fra hver sine grunnprinsipper forsøker å ordne sammenhengene som kartlegges fylogenetisk. Men den binomiale nomenklaturen brukes i stor grad fremdeles fordi den er så innarbeidet, og vi baserer oss også på denne.
Navnereglene: kodene
Nomenklaturkoder vedlikeholdes av profesjonelle kommisjoner fra organisasjoner av taksonomer. Målet deres er å holde nomenklaturreglene så klare som mulig og gjeldende for alle mulige tilfeller av tidligere publiserte taksonnavn eller de som skal publiseres i fremtiden. De mest relevante for dette prosjektet er:
Den internasjonale nomenklaturkoden for alger, sopp og planter (ICN)
Vedlikeholdes av International Association for Plant Taxonomy (IAPT). Den nåværende versjonen fra 2017 kalles Shenzhen-koden, på grunn av tradisjonen med å navngi kodene etter plasseringen av International Botanical Congress (ICB). Dette er et så komplisert dokument at en av de ansvarlige for det, Nicholas Turland, har publisert en guidebok kalt The Code Decoded, som kan leses på nettet. Se også Wikipedia.
Internasjonal kode for zoologisk nomenklatur (ICZN)
Vedlikeholdes av International Commission on Zoological Nomenclature (ICZN). ICZN skriver følgende om hvilke organismer som dekkes:
«ICZN gjelder kun for dyrenavn, og ikke navn på planter, sopp, bakterier eller virus, som er dekket av separate nomenklaturkoder.
Dyr inkluderer metazoer og protister som historisk har blitt vurdert i Kingdom Animalia (dvs. protister som ikke primært bruker fotosyntese som energikilde, i så fall anses de generelt for å være planter og vil falle inn under den botaniske koden, ICN). Selv om klassifiseringer på høyere nivå har endret seg med moderne forskning, forblir hvilken kode (zoologisk, botanisk eller bakteriell) som dekker et bestemt takson generelt konstant, ettersom det er enighet om at det endelige målet med nomenklaturregler er å opprettholde stabilitet i navn og ikke å reflektere perspektiver om fylogenetiske forhold. Slik forblir for eksempel sopp omfattet av den botaniske koden, og det er liten interesse for å endre dette, til tross for moderne konsensus om at de har et søsterforhold til dyr og ikke planter. Protister som har kjennetegn på både dyr og planter, anses som «tvetydige» og behandles etter reglene til både ICZN og ICN.»
Andrew Polaszek: A universal register for animal names Artikkel i Nature
Biokoden – et forsøk på en enhetlig taksonomi for alt liv
Det siste som nevnes her er i prinsippet interessant for Culton-prosjektet, på grunn av den felles ambisjonen om å skape enhetlige systemer for alle livsformer.
Det er forsøkt å bygge en altomfattende nomenklatur for alle livsformer, Draft Biocode (1997) og Revised Biocode (2011, utviklet av International Committee on Bionomenclature (ICB). Dette har ikke vært vellykket så langt, spesielt pga. forskjeller mellom zoologi og botanikk. Se følgende:
Werner Greuter & Dan H. Nicolson: Introductory comments on the Draft BioCode, from a botanical point of view
Alain Dubois: A zoologist’s viewpoint on the Draft BioCode
Wikipedia(EN): Taxonomy, Taxonomic rank, Evolutionary taxonomy, Phylogenetics, Plant taxonomy, List of systems of plant taxonomy
Sist oppdatert 2023-04-03 av Karl Aakerro