Genetisk mangfold for framtidens matproduksjon!

Biologisk mangfold gir mulighet for lokal tilpasning. Vi kan dyrke vindruer i Norge eller tomater i Sibir. Viktigst av alt trenger vi genetisk mangfold for å kunne tilpasse oss klimaendringene. For å utvikle nye sorter, er vi avhengige av et stort register å velge fra. Eldre stabile sorter, inkludert lokaltilpassede landsorter, er en viktig del av dette mangfoldet.

Vi inviterer deg til å delta i vårt arbeide med å samle dette mangfoldet. Sammen kan vi utveksle bilder og observasjoner, samt informasjon om vekstvilkår og sykdommer. Vi lager en kilde til kunnskap for effektiv dyrking og utveksling av frø, planter og dyr. La oss bygge Culton – den første samlede kultonomien.

Utvikling av nye jordskokksorter som både kan dyrkes nærmere polene og har mindre knudrete form.

Potensialet i bærekraftig mangfold

Enkeltmennesker, foreninger og småbedrifter som arbeider med dyrking av mat og andre produkter fra naturen, er bærere av kunnskaper og ferdigheter av vital betydning for menneskehetens eksistens. Over halvparten av menneskeheten forsøker å få sine behov dekket basert på tradisjonelle metoder uten bruk av pestisider, insektisider eller kunstgjødsel.

Selv om moderne industrielt landbruk har overtatt mye av produksjonen, er det mange, både i fattige og rike områder som vet at disse tradisjonene bærer et enormt potensiale for å bidra til framtidens bærekraftige produksjon av livsnødvendige råvarer. Dersom dette potensialet skal utløses, må disse dyrkerne få hjelp av teknologi, og ikke minst: gode strukturerte data over alle kultiverte livsformer.

Foto: Konstantin Krismer, CC BY 3.0, via Wikimedia Commons

Culton – en samlet oversikt over verdens domestiserte organismer

Det eksisterer ingen samlet katalog over plantekultivarer (ofte kalt sorter), dyreraser og stammer av mikroorganismer. Kun spesialiserte fagsystemer og kataloger fra kommersielle aktører.

Vi trenger én fullstendig og oppdatert kilde med strukturert informasjon, gratis tilgjengelig for alltid. Slik kan alle finne varianter med de egenskaper som trengs for å bygge lokalt tilpassede bærekraftige produksjonssystemer.

Stiftelsen Culton etablerer prosesser for innsamling, kvalitetssikring og deling av kultonomiske data. Kunnskap for videreutvikling av nye kultivarer og raser, oppformering, og dyrking for mat og andre produkter.

Illustrasjon av Bi-O basert på foto fra Fluxx Films på Pexel

Del dine bilder og erfaringer med verdens dyrkere

En viktig del av prosjektet er billedsamlingen. Med et åpent og fritt tilgjengelig fotoarkiv basert på Creative Commons, kan vi sammenligne og beskrive egenskaper presist, og bygge effektive billedsøk.

Dine erfaringer fra dyrking i ditt nærmiljø, med sitt unike jordsmonn, lokalklima og lokal flora og fauna, vil være viktige for å bygge opp Cultons sortsbeskrivelser.

CultonX – utveksling av biologisk materiale

I tillegg til å sikre allmenn fri tilgang til samlingen av generell informasjon gjennom Culton-databasen, tilbyr vi en markedsplass der brukerne kan utveksle frø, planter og dyr for å utvikle sine dyrkingssystemer. Dette utvikles som en separat tjeneste kalt CultonX, som skal eies og drives av et selskap med samme navn. Målene med dette er:

  • teste ut nye varianter hos mange dyrkere
  • bidra til at flere utvikler nye varianter
  • spore og stoppe utbrudd av sykdommer
  • opplyse om regler for import og spredning
  • skape inntekter for å finansiere utviklingen og støtten til både Culton og CultonX
Illustrasjon: CultonX AS

Introduserer et reformert navnesystem for dyrkede organismer

Vi gjør en ting til. Vi baserer prosjektet på en lenge foreslått reform innen systematikk-vitenskapen: en selvstendig kultonomi basert på begrepet kulton.

De fleste kjenner den såkalt binomiale navnestrukturen for arter i naturen, som ble utviklet av Carl von Linné på 1700-tallet. Dette brukes også som grunnlag for kultivarer, og en gulrotkultivar skrives f.eks. på følgende form: Daucus carota ‘Kultivarnavn’.

Men denne måtene å lage kultivarnavn er problematisk, bl.a. fordi kultivarene ofte er utviklet så langt fra de naturlige formene gjennom hybridisering mellom arter at å velge kun ett vitenskapelig navn i beste fall er en halvsannhet. I tillegg forandrer kultivarnavn seg ofte fordi biologene oppdager nye evolusjonære sammenhenger gjennom genkartlegging.

Siden Culton-prosjektet er uavhengig både økonomisk og faglig, benytter vi nå denne unike muligheten vi har for å slå et slag for denne reformen.

Illustrasjon: CultonX AS

Foto øverst av Vince Lee på Unsplash, under av Dani MillingtonUnsplash

vær med på å etablere stiftelsen

partnerE