Trøbbel i forholdet?
Den dominerende tenkning innen kultonomi-miljøene er at taksonomien for ville organismer skal utgjøre grunnstammen også i beskrivelsen av menneskepåvirkede organismer. Dette fører til uløselige problemer og uklarheter:
1 Taksonomien og vitenskapelige navn endrer seg mye
Som skrevet om taksonomi, representerer/reflekterer linneiske binomialer fylogeni, med andre ord evolusjonært baserte slektskapsforhold som kommer til syne via genkartlegging. Dette betyr at navn vil endres når nye forhold oppdages.
Systematikk bruker ikke gener, taksonomi gjør det. Systematikk innen biovitenskap hevder at gener er et viktig verktøy for å rekonstruere evolusjonære forhold mellom organismer (dette er systematisk teori), ved siden av andre verktøy (f.eks. morfologiske, kjemiske, etc. karakterer). Taksonomi er handelen med å faktisk foreslå taksonomier for utvalgte organismer, enten ved å bruke morfologi, eller gener eller begge deler, eller enda mer.
Dette er et problem for spesielt hagebruk, landbruk og skogbruksvitenskap, fordi man ender opp med mange forskjellige navn i ulike kataloger og oversikter, som igjen skaper problemer for de mange næringene og andre som jobber med dyrkede former. Tomat nevnes f.eks. nå av botanikerne som Solanum lycopersicum L., men for ikke lenge siden gikk den under Lycopersicon esculentum Mill., som altså står igjen i mange lister, men nå er definert som et synonym.
2 Mange kultivarer har kompleks historikk som ikke kan beskrives takonomisk
I dag brukes taksonomiske navn i kultonomi, selv der det i mange tilfeller ikke er mulig å spore en kultivar tilbake til bare ett takson. Som regel prøver man seg på en art, en underart (subsp.) eller en variant (var.), men i realiteten er de menneskepåvirkede (domestiserte) organismene i mange tilfeller utviklet langt fra sine ville former gjennom hybridisering mellom arter. I noen tilfeller er det ingen ville slektninger igjen i det hele tatt, som f.eks. for mange varianter av korn som har blitt dyrket over svært lang tid (de kalles kultigener).
Det er vår tilsiktede kunstige seleksjon, avl og endring av organismer gjennom avlsprogrammer og ikke først og fremst evolusjonsmekanismene, som har vært avgjørende. Dette gjør dem vanskelige å passe inn i biovitenskapens fylogenetisk baserte taksonomier, slik at å velge et vitenskapelig navn i beste fall egentlig er en halvsannhet. Alle taksoner som kan tenkes å inngå i en kultivars utviklingshistorikk bør i så fall nevnes, og også så langt det er mulig hvordan hybridiseringen har skjedd.
3 De kultiverte organismene skaper utfordringer for taksonomien
Et sentralt trekk ved ICN-koden har vært intensjonen om å fase ut alle dyrkede planter og sopp og i stedet la ICNCP ta seg av disse. Men de siste årene har det blitt gjort forsøk på å møte kultonomenes behov for mer passende vitenskapelige navn.
Et problem er at vi får en eksplosjon av hybridnavn (de med enten «x» eller «×»), og et stort vedlegg med navneregler for hybrider i ICN som resultat. Et annet problem har mer å gjøre med det grunnleggende om taksonomisk tenkning, i henhold til utfordringene nevnt i (1) og (2) ovenfor.
GBIF har for eksempel gjort mye arbeid med hensyn til feltet agrobiodiversitet (ABD), som er nøkkelbegrepet er der, noe som hovedsakelig har ført til to resultater:
- Rapporten Report of the Task Group on GBIF Data Fitness for Use in Agrobiodiversity
- Et takson (i GBIF) kalt Cultivar som er «rangert» innenfor det taksonomiske hierarkiet.
https://github.com/tdwg/dwc/issues/41
https://en.wikipedia.org/wiki/Cultivar#Formal_definition
https://github.com/gbif/name-parser/blob/master/name-parser-api/src/main/java/org/gbif/nameparser/api/Rank.java#L
Alt dette er interessant, og siden GBIF er partner i prosjektet, vil vi følge dette nøye.
***
Les videre her om hvordan systematikerne Ronald van den Berg og Wilbert Hetterscheid løser disse utfordringene.
Sist oppdatert 2023-04-03 av Karl Aakerro