Denne siden inneholder en kort intro til den kultonomiske teorien til Wilbert Hetterscheid og Ronald van den Berg, hvorfra Culton-prosjektet bruker mange begreper; spesielt kultonen, og avling som en systematisk kategori.
Problemene i systematikken og nomenklaturen for domestikerte organismer løses her ved å skille kultonomien og taksonomi tydeligere. I stedet for å bruke det taksonomiske navnet (vanligvis art eller lavere) som første del av et fullt navn, foreslår de bruk av et avlingsnavn.
Hva er en kulton?
La oss først gå tilbake til taksonomien for ikke-kultiverte organismer for å forklare hvorfor vi trenger et slikt begrep. I biologisk taksonomi er begrepet takson helt sentralt (også på norsk brukes noen ganger den engelske skrivemåten taxon). Det ble funnet opp på 20-tallet og formelt innført i systematikken på 50-tallet som et samlebegrep for grupper av organismer som regnes å høre sammen, og som så ligger til grunn for de hierarkiske gruppene systematikken er bygget opp av, mao. den kjente strukturen: domene, rike, divisjon, klasse, orden, familie, slekt og art. Og med alle mellomkategorien, blir dette et omfattende hierarki.
Et takson er det konkrete medlemmet av en slik klassifiseringskategori. Så Solanaceae (Søtvierfamilien) er et takson av kategorien Familieae, Solanum L. et takson i kategorien Genus (slekt), Solanum tuberosum L. et takson i Species, og så videre.
Wikipedia: Taxon, Kategori (rank)
Det Hetterscheid og van den Berg har foreslått, er en kultonomi der man har et tilsvarende grunnbegrep, da kalt kulton. Og de foreslår videre at dette systemet kun har tre klassifikasjonskategorier:
- Crop (avling): summen av alle kultivarer og kultivargrupper
- Cultivar-group (kultivargruppe): til bruk der det er hensiktsmessig å gruppere kultivarer innenfor en avling i henhold til visse (brukervennlige) kriterier
- Cultivar (kultivar): sort, rase, stamme etc.
De har definert det til å være et åpent system og ikke strengt hierarkisk i måten det taksonomiske systemet fungerer på. Dette er en logisk konsekvens av å ikke utlede dette systemet fra evolusjonsteorien, men fra domestiseringsteorien og fra behovet for et klassifiseringssystem for grupper av brukere som ikke grupperer organismer på grunnlag av fylogeni, men av generell bruk og anvendelse i det menneskelige samfunn (produksjon av mat, materialer, medisiner, samt estetiske og sosiale hensyn, som f.eks. kjæledyr).
Et kulton, i motsetning til et takson, er «systematisk gruppe av domestiserte organismer, hvilken nomenklatur er styrt av en kultonomisk kode». Kultonomiske klassifiseringssystemer som skal være underlagt denne koden er basert på grunnlaget for domestiseringsteori. I koden er klassifiseringskategoriene definert og deres nomenklaturregler gitt.
Hva er en avling (crop)?
Avling (crop) er en samlebetegnelse (med et navn på et eksisterende språk og alle dets ekvivalenter på andre språk) som dekker domestiserte organismer med en eller flere vanlige karakterer som gjør dem til felles nyttige for spesiell bruk av menneskeheten og derfor nyttige å gjenkjenne. Som løk, bygg osv. Som en kultonomisk kategori vil den bli kalt Avlingsgruppen (Crop Group). Sistnevntes definisjon er gitt av Hett. & vd Berg: Avlingsgruppen omfatter summen av alt domestisert materiale som kommer fra et takson og som er underlagt et felles domestiseringsmål. Nomenklaturen til avlingsgruppen stammer først og fremst fra de vanlige navnene som brukes i alle deler av verden der den dyrkes.
Hvordan dette systemet løser problemer
Fordelene kan oppsummeres som følger:
- det spiller ingen rolle om kultivaren egentlig kan knyttes til flere taxa eller at spørsmålet ikke er mulig å avgjøre
- vi får navn som tilsvarer dagligtalen og samfunnets omgang med disse organismene
- kultivarens navn forblir uendret, og upåvirket av nye oppdagelser og endringer i taksonomivitenskapen, hvilket skaper stabilitet for vitenskapelige og næringsmessige systemer og organisasjoners arbeide, som igjen er viktig for effektiv og bærekraftig bruk (evt. samhandling) med disse organismene
Artikler av Hetterscheid, van den Berg et al.:
- (1995) Culton versus Taxon: Conceptual Issues in Cultivated Plant Systematics
- (1996) An annotated history of the principles of cultivated plant classification
- (1999) Cultonomy in statutory registration exemplified by Allium L. crops
- (2002) The crop concept in cultonomic classification
- (2003) Plant Nomenclature and Taxonomy: An Horticultural and Agronomic Perspective
- (2007) The Crop-Group and the inconsistent use of Linnean names in the taxonomy of domesticated plants
Sist oppdatert 2023-09-02 av Karl Aakerro