CULTON-prosjektet ble igangsatt for å skape en helhetlig oversikt over menneskehetens plantesorter (kultivarer), dyreraser og annet biologisk mangfold som er nødvendig for landbruk, hagebruk, skogbruk og akvakultur. På denne siden vil vi utdype hvordan vi skal arbeide og hva vi tror prosjektet kan bidra til.
Underveis har vi også kommet til at det er behov for en reform innenfor systematikken og navnereglene, og har derfor innført en ny kultonomisk struktur som nå ligger til grunn for prosjektet. Det vesentlige konseptet her er kulton, hvorfra prosjektene har fått navnet sitt. Les mer om dette i systematikkdelen.
Problemet
Det er mange kilder til biologiske data, både innen planter og sopp, dyr og kultiverte mikroorganismer, fra store offisielle til utallige private for ulike formål. De fleste av dem er bygget for forskning, offentlig planlegging og styring, og for store virksomheter. Og det er et voksende utvalg av sofistikerte verktøy tilgjengelig for disse gruppene.
Det er også noen tendenser i denne retningen på grasrotnivået (private dyrkere og smb-er), men der vi har en lang vei å gå. Å få tilgang til data, og enda mer, bruke dataene, er nesten umulig for denne gruppen, fordi kompetanseterskelen er for høy.
Fraværet av en «enkelt kilde til sannhet» for navn og data om verdens kultivarer/raser/stammer fører til problemer i forhold til å:
- oppnå navnestabilitet og standardisering
- finne strukturerte data for å sammenligne kultivarer/raser/stammer
- oppnå verktøy og standarder for effektiv samhandling mellom ulike aktører
- lage systemer for planlegging og overvåking av dyrkingsaktiviteter
Dette fører til hovedproblemet:
Mangelen av en slik komplett infokilde er en hindring for framtidens produksjon av mat og andre naturbaserte produkter. Dette gjelder spesielt for produksjon i marginale områder og i ikke-industriell produksjon utført på grunnplanet i samfunnet, som mer enn halvparten av verdens befolkning er avhengig av.
Løsningen
For å bygge en slik løsning, må vi fokusere på følgende aktiviteter:
Samle og kvalitetssikre kultivarnavn
Vi er i gang med å bygge et første backbone, som det gjerne kalles i bio-databaseprosjekter. For å kunne gå systematisk løs på denne oppgaven, må vi utvikle metoder og kunnskap og det vil kreve tid. Men dette er en av stiftelsens kjerneoppgaver, og vil måtte foregå parallelt med oppbyggingen av selve datasettene.
Vi skal så bygge et nettverk av fagpersoner og andre som er kvalifiserte til å kvalitetssjekke datasettene og de forslag som kommer fra brukerne.
Navnene vi utvikler vil følge det teoretiske grunnlaget vi har utviklet basert på kulton-konseptet.
Utvikle deskriptorer for kultivarer, raser og stammer
Å utvide datasettene i bredden med beskrivelser av oppføringene, noe som er viktig for at dataene skal kunne brukes for
- planlegging av oppformering
- videreutvikling av nye kultivarer
- dyrking
- utveksling
- bruk, osv.
Det vil kunne utvikles egne systemer for alle disse formålene, og tanken er at slike systemer skal få oppdatert tilgang til slike data via et API. Bi-O har allerede utviklet et system for oversikt (logging av inventar, dyrking og oppformering) og for utveksling av materiale, som er blitt CULTONs søsterprosjekt CULTONx.
Berike beskrivelsene med bilder og data fra brukerne
Via CULTONx-appen, og CULTON‘s eget nettsted, kan brukere fra hele verden bidra med bilder og data fra sin dyrking. Slik far alle raskt tilgang til gode bilder gratis via Creative Commons (cc) og annen tilsvarende lisensiering.
Vi skal utvikle verktøy og standarder for at billedmaterialet skal bli mest mulig systematisk, slik at alle kan bruke bildene til å sammenligne og beskrive egenskaper så presist som mulig, og for at vi kan bygge effektive billedsøk. Et kriterium blir at alle bilder må ha en skala og en fargekoding, slik at de kan fargekorrigeres i billedbehandling og sammenlignes med andre ved at bildene har samme skala.
Data om brukernes dyrkingslokalitet, som f.eks. jordsmonn, lokalklima og lokal flora og fauna, samt data fra dyrkingen, vil være viktige for å bygge opp CULTON’s sortsbeskrivelser.
Bidraget
Vi tror prosjektet fjerner hindringer og åpner nye muligheter for å bygge framtidens naturbaserte produksjonssystemer.
Det er ingen hemmelighet at CULTON-prosjektet kommer fra et sted hvor fokus er å bevare så mye av planetens økosystemer som mulig, og å hjelpe den store gruppen fattige mennesker i verden som sliter med å overleve med knappe ressurser for hånden. Det betyr ikke at prosjekt ikke er like viktig og nyttig for den rike industrialiserte del av planeten. Tvert i mot ser vi bare synergieffekter i alle retninger av å bygge dette prosjektet.
Dersom prosjektet skal bli et bidrag til et digitalt bacbone for den bærekraftige «bioantrosfæren», må det skje på en annen måte enn i dagens industriproduksjon:
- elektrisitet framfor fossile energibærere
- genetisk mangfold framfor monopoliserte og patenterte universalsorter
- polykultur og små monokulturer framfor storskala monokultur
- integrasjon med lokalsamfunn, framfor segregering i spesialiserte avskjermede fabrikker
En datakilde med alle verdens kultiverte organismer vil være en forutsetning for å få dette til, slik at alle, hvor de enn er på planeten, kan finne det som passer der de bor, og ha et riktig mangfold å velge i etter hvert som klimaendringene skaper endrede vekstbetingelser:
- basis for kunnskapsoppbygging og -spredning i samfunnet
- mer presis og effektiv kommunikasjon i alle deler av samfunnet som befatter seg med kultivarer
- presis basis for utvikling av ny digitalbasert teknologi for avanserte bærekraftige produksjonssystemer som løser de miljø-, klima- og arbeidslivsrelaterte problemene vi har i dagens produksjonssystem
- bevisstgjøring av menneskets avhengighet av naturen, og derav en modning i retning av en ny ydmykhet og takknemlighet for de gavene naturen gir oss mennesker
Sist oppdatert 2023-04-02 av Karl Aakerro