Culton-prosjektet oppstod som svar på behovet for bedre system for dyrkerne på «grasrotnivå» og må på kort sikt imøtekomme det. Underveis har arbeidet avdekket to store problemer som begge utgjør interessante utfordringer:
- det ser ikke ut til å eksistere forsøk på å lage en fullstendig oversikt over kultivarer, raser og stammer.
- det er behov for en grunnleggende reform i generell systematikk og nomenklatur for domestiserte organismer.
Så på sikt må det vi bygger også ta høyde for en langsiktige ambisjon om å utgjøre et bidrag til, eller i hvert fall være forberedt på, reformer. Dette har skapt en del hodebry, men det har tvunget seg fram et pragmatisk grep som gjør det mulig å utvikle vår første versjon.
Innledende betraktninger
Siden vår ambisjon er å bygge en oversikt ikke bare over domestiserte planter og sopp osv., men også inkludere husdyr og lignende kategorier for mikroorganismer, har vi følgende diskusjoner:
Betydningen av ordet kulton
Konsekvensen av å velge Culton som navn på hele prosjektet er at selv om det etymologisk og for det meste også i dagens fagspråk først og fremst knyttes til planter (og Hetterscheid og van den Berg har hatt plantesystematikken in mente når de har introdusert begrepet), så må vi bare strekke begrepet til også å omfatte dyr, mikroorganismer osv. På samme måte som taxon er et generelt begrep for alle livsformer i vill tilstand, er culton altså et generelt begrep for alle domestiserte former, ikke bare planter.
Betydningen av kultivar, rase og stamme
Det samme resonnementet kunne legges til grunn for ordet kultivar. Etymologisk sett kommer det av «å dyrke jorden» og assosierer dermed kanskje mest til planter, men ordet har historisk og i dagligtale fått så mange bruksmåter, at dette ikke lenger må tillegges så mye vekt. Vi har også innen bruk av biologiske ressurser et veletablert eksempel på at ordet brukes om dyr, nærmere bestemt fisk og andre sjødyr: akvakultur. Dette kunne ledet til at kultivar kunne gjelde alle domestiserte organismer, og at vi trenger en navnekode deretter, slik ICNCP bruker ordet som sitt grunnleggende begrep i dag. Det samme gjelder det avledede uttrykket kultivargruppe.
Men det anses for tidlig å gjennomføre en slik reform nå. I zoologi er begrepene «rase» for dyr og «stamme» for mikroorganismer, og derfor bruker vi disse.
Avlingstype (crop), husdyr, mikrobiologiske kulturer
Vi skulle også gjerne hatt et bredere begrep enn «avling» for denne systematiske kategorien, siden det er veldig planterelatert. Problemet er at et slikt begrep ikke eksisterer (og vi har jobbet hardt for å prøve å finne det). Resultatet er at vi må bruke alle de følgende tre termene parallelt, og tildele hver oppføring til den rette:
- avlingstype for kultivarer av planter og sopp og produkter derav
- husdyr for dyreraser og animalske produkter derav
- mikroorganismer for bakteriestammer etc og produkter derav
Å introdusere et nytt samleord for disse tre tradisjonelle begrepene er antagelig for tidlig. De er hardkodet inn i samfunnspraksis i en slik grad at et nytt konsept må introduseres over tid. Culton trenger egentlig ikke å vente på at resten av verden skal bruke nye termer, men vi kan ikke miste våre potensielle brukere og støttespillere heller. Da blir dette prosjektet ikke noe av.
Taksonomi og kultonomi i parallell
Hva vi gjør ved å organisere Culton-prosjektet på kjerneideer fra den kultonomiske teorien til Hetterscheid og van den Berg, er selvsagt potensielt kontroversielt. Tatt til det ekstreme krever dette systemet et fullstendig brudd med taksonomi, og for eksempel ingen bruk av Solanum lycopersicum L. når Tomat (Bifftomat-gruppen) ‘Brandywine’ nevnes.
Bi-O, og nå Culton X, anser dette som altfor minimalistisk, i det minste på kort sikt, fordi folk er så vant til de taksonomiske navnene. Mange av oss har notater og bøker og finner info på internett som refererer til taksonomiske navn, så hvis de kuttes helt bort, risikerer vi at systemet og tjenesten oppleves som for radikalt annerledes og dermed ikke blir brukt.
Vi har derfor valgt å bygge en løsning der vi både introduserer det nye systemet og samtidig beholder referanser til det gamle, uten å gå på akkord med verken de nye kultivarnavnene (eller rase- eller stammenavnene) i henhold til Hetterscheid og van den Bergs anbefalinger, eller tilstedeværelsen av de vanligste vitenskapelige navnene. Taksonomi og kultonomi går altså parallelt.
Med andre ord: det kultonomiske navnet og det mest brukte taxonomiske navnet vises sammen, illustrert med en fiktiv tomatkultivar (øverst på siden).
Relevansefelt
Og så introduserer vi et tredje element, som vi kan kalle et «relevansefelt». Det praktiske med dette er at vi kan vise hvor relevant forholdet mellom taksonomi og kultonomi er i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller er det stor grad av relevans, og for noen er det en viss tvil, og for noen igjen er spørsmålet trolig uløselig. Vi har tenkt på flere måter å vise en slik skala, for eksempel med en fargekode som med et øyekast forteller hvilken grad av sammenheng det er, eller en basert på vanlige symboler (som er den vi kommer til å bruke til å begynne med), eller en kombinasjon.
Med symboler:
[=] sterk relevans
[-] noe relevans
[~] tvilsom relevans
Med farger:
Og fra dette feltet kan vi så lenke til mer detaljert informasjon om statusen, som vil være en del av detaljsiden for hver kultivar (eller rase eller stamme). På denne måten har vi et fleksibelt system som kan håndtere mange forskjellige og ofte komplekse saker, som er vanskelige å håndtere med dagens verktøy, de som er interessert kan studere detaljene utover første nivå i brukergrensesnittet.
Alt i alt tror vi at dette konseptet for en offentlig kultonomisk database gir det beste fra begge tilnærminger og kan bidra til en bedre forståelse i mange leire av forskjellene mellom taksonomi og kultonomi.
Med dette systemet kan folk begynne å venne seg til disse nye kultonomiske navnene på formen avlingstype/husdyr/microorganisme (kultivargruppe) ‘Kultivar Navn’, og sakte kan de mange miljøene som er involvert i omgang med kultiverte organismer gjennomføre en jevn overgang til denne mer stabile nomenklaturen. Særlig i handelen med planter har denne overgangen allerede skjedd lenge, fordi det har vært nødvendig for å gjøre navningen forståelig for kundene.
Eksempler
Nedenstående eksempler viser ulik grad av relevans. I tilfellet tomat er avlingsnavnet (crop) det samme som selve taksonet på norsk. Dette vil noen ganger være tilfelle, men ofte ikke. Vi arbeider med en liste med navn på avling/husdyr/mikroorganismer der hovedspråket er engelsk og der vi på sikt ønsker finne rett ord på samtlige språk, og vi får bare se hvor mye overlapp det blir i så måte.
Listen her viser hvordan oppføringer kan se ut, og noen av dem er beskrevet nærmere nedenfor:
| Taksonomisk navn | Relevans | Kultonomisk navn |
| Allium angulosum L. | [ ~ ] | Norrlands onion ‘<name of place>’ |
| Allium cepa L. | [ = ] | Onion ‘Laskala’ |
| Cucumis sativus L. | [ = ] | Cucumber ‘Butchers/41 W.W.’ |
| Gallus gallus f. domesticus | [ – ] | Domesticated chicken ‘Bantam’ |
| Lactobacillus Beijerinck, 1901 | [~] | Yougurt bacteria ‘<a strain name>’ |
| Solanum lycopersicum L. | [ = ] | Tomato (Beef tomato Group) ‘Brandywine’ |
| Solanum lycopersicum L. | [ = ] | Tomato ‘San Marzano’ |
| Solanum lycopersicum L. | [ = ] | Tomato (Cherry tomato Group) ‘Black Cherry’ |
| Taraxacum pseudoroseum Schischk. | [ = ] | Pink dandelion ‘Dom. Malvik’ |
| Triticum aestivum L. | [ – ] | Wheat ‘Dala landhvete’ |
Eksempel 1: I dag skriver man vanligvis Solanum lycopersicum ‘San Marzano’, og i vårt system lister vi det som:
| Taxonomisk navn | Relevans | Kultonomisk navn |
| Solanum lycopersicum L. | [ = ] | Tomat ‘San Marzano’ |
Eksempel 2: Norrlandsløk er foreslått beskrevet som Allium angulosum x nutans, men dette er så langt ikke et akseptert vitenskapelig hybridnavn (vi har skjekket samtlige store kataloger). Dersom Allium angulosum x nutans skulle dukke opp i GBIF som akseptert taxon med forfatter basert på publisering, vil vi selvsagt koble om til dette, men inntil videre må vi velge nærmeste aksepterte taxon, og skriver den derfor:
| Taxonomisk navn | Relevans | Kultonomisk navn | |
| Allium angulosum L. | [ ~ ] | Norrlandsløk ‘<stedsnavn>’ |
Det foreslåtte taxonet, plantens historie, innsatsen gjort for å finne ut om taxonomien, litteraturen osv. vil bli gitt som tilleggsinnhold på detaljsiden for denne oppføringen i systemet vårt. Her er et utvalg:
- Erik de Vahl: Norrlandslök – Nordlig raritet, mellansvensk torparväxt eller återfunnen skånsk spetsforskning?
- Stephen Barstow: En vandrende løk
- Stephen Barstow: På spor etter Norrlandsløk
Tilleggsinformasjon
I tillegg til informasjonen som er bestemt av de tre kategoriene i denne kultonomien, må vi innlemme noen andre typer informasjon. Disse har vi så langt identifisert som kultivarstatus, egenskap, bruk og regulering.
Kultivarstatus
Dette begrepet er nødvendig for å skille mellom kultivarer i henhold til deres domestiseringsnivå, seleksjon, avlsstatus osv.
| # | Kultivarstatus | Beskrivelse av navneregel | Eksempel |
| 1 | Avansert kultivar | Kommersielt eller på annen måte publisert navn på kultivar fra etter ca. 1960 med mer avanserte avlsteknikker | Onion ’Laskala’ |
| 2 | Primitiv kultivar | Kommersielt eller på annen måte publisert navn. Sort fra før ca. 1960 | Tomat (Bifftomat-gruppen) ’Brandywine’ |
| 3 | F1 hybridkultivar | Kommersielt eller på annen måte publisert navn | Tomat (Cherrytomat-gruppen) ’Tomberry’ |
| 4 | Landsort | Stedsnavn og gjerne «landsort» evt. annen tilsvarende betegnelse som begynner på «land» | Hvete ’Dala landhvete’ |
| 5 | Avlslinje | Minimum et nummer/kode, kan også inkludere oppdretter/selskap/institusjon | Agurk ‘Butchers/41 W.W.’ |
Forholdet til MCPD-standarden
Arbeidet GBIF har gjort for å legge til rette for agronomiske data i deres system har i stor grad vært basert på Multi Crop Passport Descriptor (MCPD) standarden. Det er viktig å påpeke at dette er utviklet for å beskrive faktiske prøver av materiale, hovedsakelig for utveksling mellom genbanker, og ikke så mye som en standard for generelle beskrivelser av kultivarer, noe som vil være nærmere formålet med Culton-prosjektet. Men det er selvfølgelig en indirekte kobling mellom de to oppgavene, og vi bør se nøye etter hva dette betyr for dette prosjektet. Vår første liste over kultivartyper vil sannsynligvis være et sted mellom MCPD og listen ovenfor.
Egenskaper
I tillegg til de tre viktigste «kjerne»-datasettene, er det et annet like viktig datasett som beskriver alle typer egenskaper, spesielt de som varierer innenfor en avling/husdyr/mikroorganisme: grunnlaget for hvorfor vi behandler dem som kultivarer ( og raser og stammer) i utgangspunktet. Å finne og strukturere denne typen data for alle verdens domestiserte organismer er en overveldende oppgave, og vil være et hovedmål for stiftelsens aktivitet.
Bruk
En plante eller et husdyr kan ha mange forskjellige deler mennesker kan bruke. Av kvann (spesielt Angelica archangelica) kan for eksempel bladene brukes som en salatingrediens eller tørket for te, stilken som fersk eller kokt grønnsak, frøene til å krydre brennevin og roten til det samme og til medisinsk tinktur. I en tidlig prototype innførte vi et system av hovedgrupper basert på bruk, slik at hver kultivar kunne finnes i søk innenfor alle disse.
I vår neste versjon, vil vi utvikle dette videre, men det må også være klart at dette ikke er en systematisk kategori som en av de tre: avling/husdyr/mikroorganisme, kultivargruppe eller kultivar. Det er bare et ekstra verktøy for søk og oversikter, og mye mer pragmatisk. Mens dette verktøyet før ble kalt «avlingstype» og «avlingsgruppe», er dette nå forlatt fordi det er for likt den systematiske hovedkategorien. Vi valgte derfor å rett og slett kalle dette «bruk» denne gangen, siden hovedfokuset for dette er menneskelig bruk, som er vårt viktigste «grensesnitt» forholdet til domestisert natur: ressurs, produkt, råstoff. Så denne listen vil være veldig nær kategoriene vi har i hodet når vi går gjennom en matbutikk:
- Frukt
- Nøtter
- Belgvekster
- Bladgrønnsaker
- Bær
- Fisk
- Kjøtt
- Egg
- Krydder
- Etc.
Men det er andre typer bruk også, for eksempel basert på rollen en organisme har i et avansert økosystembevisst produksjonssystem, som de som kalles «matskog» eller «skoghage» eller andre typer. Her kan organismen finnes i typer som:
- Insektplante (tiltrekker (med mat for insektene) eller frastøter (fordi visse insekter ikke liker lukt f.eks.))
- Pollinator (insekter som kan pollinere planter, og her er det ofte spesialisering)
- Nitrogenfikser (alle planter som kan fikse nitrogen fra luften)
- Nyttige bakterier (for eksempel bakteriene som lever på røtter som utfører nitrogenfikserende jobb)
- Bakkedekke (planter som danner dekke for å beskytte bar jord raskt, effektivt)
- Etc.
Og det er brukstyper som fokuserer på byggemateriale, klesmateriale, medisinmateriale etc.
Alle disse brukstypene er oppført sammen i en egen liste, og alle oppføringer kan tilordnes en eller flere av dem slik at man søke på kryss og tvers og også bruke denne kunnskapen for senere å bygge verktøy for planlegging og gjennomføring av dyrking.
Regulering
Disse dataene gjelder de juridiske systemene som styrer åndsverk (oppdretterrettigheter, vedlikeholdsrettigheter osv.), restriksjoner på import/eksport mellom geografiske regioner av hensyn til helse, biologisk mangfold etc.
Behovene til hobbydyrkere/-avlere/-samlere
CULTON-prosjektet er som nevnt i stor grad blitt til ut fra behov for bedre systemer for private hagedyrkere og deres foreninger, og det er en forutsetning at systemet er i stand til å betjene disse behovene. Dette er imidlertid ikke så enkelt, siden mange i denne gruppen også er ivrige etter å prøve ut nye ting, inkludert amatøravl, innsamling av landsorter/-raser og til og med materiale fra vill natur, og utprøving av eksotiske eller mindre brukte arter. Denne aktiviteten dekkes ikke godt av noen eksisterende navnekode.
Problemet er at uten klare navneregler, får vi forslag til oppføringer med tvetydige navn, og dermed mange oppføringer som ikke kan være med i Cultons liste, siden den må følge visse minimumsprinsipper for hva som kan regnes som et akseptert navn, ellers blir indeksen verdiløs fordi den blir full av upresis informasjon. Det nærmeste systematiske navnet vi bør tilby i slike tilfeller er nærmeste aksepterte takson, for eksempel arten, men det er ikke helt tilfredsstillende siden dette systemet er basert på et skille mellom taksonomi og kultonomi der alle domestiserte organismer tilordnes minst en avlingskulton (som Eple, Blomkål etc.) Det grunnleggende prinsippet blir i slike tilfeller å koble til denne aktuelle avlingskultonen, og dersom det ikke er utviklet enda, som en foreløpig løsning å bruke nærmeste taksonomiske slektsnavn (Allium, Rosa, Brassica osv), noe det allerede er en utbredt praksis for i kultonomisk sammenheng.
Beskrivende etiketter på materialnivå tildelt avlingstype/husdyr/mikroorg. i Culton
NB! Siden materialet som behandles etter reglene over ikke fører til oppføringer direkte i Culton, er konsekvensen av dette at disse reglene i prakses gjelder oppføringer i CultonX i stedet, som er Culton’s søsterprosjekt for inventering og utveksling av fysisk materiale. Dette prosjektet er under konstruksjon og vil vises på https://cultonx.net.
Når systemet er implementert må vi ha på plass de grunnleggende prinsippene for håndtering av slikt materiale. Husk at mye materiale i bruk og sirkulasjon innenfor denne gruppen faktisk er innenfor rammen av aksepterte navn til Culton-prosjektet, at de altså er aksepterte kultivarer, og vil bli håndtert deretter. Det vi snakker om her er materiale som ikke kan sies å representere aksepterte kultivarer.
Forslag til prinsipper for denne typen materiale:
NB! Disse prinsippene er forslag i tidlig fase av Culton-prosjektets etablering og kun del av et velment forsøk på å etablere en bedre systematikk. Eksakt hvilke betegnelser, forkortelser og tegnsetting vi ender opp med vil være resultat av en bred diskusjon. Kom gjerne med dine refleksjoner!
- Navngivning av materiale som ikke kan knyttes til akseptert kultivar, gjøres på materialnivå. Navnet er bare en etikett skrevet i et eget felt som fungerer som referanse i inventering og innenfor en organisasjon brukeren er medlem av og ikke andre steder. Etiketten har ikke status som kultivar-, rase eller stammenavn!
- Dette betyr at materialet enten er koblet til avling/ animalsk produkt (altså på et mer generelt nivå) eller kun direkte til nærmeste takson (vanligvis art) dersom det er snakk om tidlig domestisering.
- Dersom materialet er et resultat av eksperimentell avl, foreslås etiketten å begynne med «Exp.», og resten kan f.eks. være etternavnet til brukeren og et nummer, eller hva den utførende selv måtte ønske.
- Dersom materialet er et resultat av tidlig domestisering (tatt inn fra naturen), foreslås etiketten å begynne med «Dom», og resten bør være stedet der dette har skjedd, eventuelt med et nummer (hvis prosessen er gjentatt for eksempel på grunnlag av forskjellig kildemateriale). Grunnen til at stedet her er mest relevant, er at det er villmaterialets tilpasning til et konkret sted som er av interesse her, og ikke den som foranledninger dette, altså på samme måte som med landsorter.
- Dersom materialet er av ukjent opprinnelse, ukjent kultivar/rase/stamme, på grunn av tap av fysisk merking, kart eller annen dokumentasjon, bør det i utgangspunktet ikke registreres i det hele tatt. Dette for å hindre at verdien av informasjonen og materialet i omløp reduseres. Dersom slikt materiale imidlertid viser gode kvaliteter, og det anses verdt å bringe i sirkulasjon for andre å formere eller bruke i egne avlsforsøk, bør det merkes i henhold til regel #3
- Dersom materiale er foreslått assosiert med et uakseptert takson (altså et synonym eller et uttrykk som heller ikke finnes som synonym i taksonomier), brukes nærmeste takson opp ett nivå (typisk slekt).
- Dersom materiale er foreslått assosiert med et uakseptert hybridnavn, assosieres kun til det ene taksonet det består av, typisk en art (det eller de andre taksoner som er foreslått å inngå i hybriden, kan nevnes på detaljsiden for oppføringen)
- NB! Forslag om å legge inn slike taksaer direkte i Culton er umulig, for dette utenfor Culton-stiftelsens ansvarsområde. Det er et spørsmål om vitenskapelig publisering i publikasjonen Taxon eller lignende. Når en ny takson er akseptert etter fagfellevurdert prosess i biovitenskapsmiljøet, vil den bli oppført i store taksonomiske databasene, inkludert GBIF, som er den Culton-indeksen bruker.
- Materialetiketter bør ikke skrives med enkeltapostrof, som er en etablert standard måte å indikere kultivarnavn på, og dermed skape et feilaktig inntrykk av at de har samme status som aksepterte kultivarnavn. Vi foreslår hakeparentes.
Eksempel: Løvetann fra Nepal
Dette er et interessant eksempel på en art som er i tidlig domestisering i Norge, og dette skyldes at Stephen Barstow (se artikkel på hans nettsted) har prøvd den ut i sin hage i Malvik og spredt frø fra den gjennom sitt nettverk.
For å bygge et kultivarnavn på norsk, trenger vi å bestemme hva den som avling skal hete (crop), og vi kan f.eks. da bruke «Rosa løvetann» (Usikker på om det er etablert et norsk artsnavn). Basert på vårt system blir navnedataene for denne oppføringen som følger:
| Taxonomisk navn | Relevans | Kultonomisk navn |
| Taraxacum pseudoroseum Schischk. | [ = ] | Rosa løvetann [Dom. Malvik] |
Villformer som sankes, jaktes eller fiskes behandles ikke kultonomisk
I siste instans bør det også være mulig å beskrive organismer som ikke er tatt inn i kultivering, nemlig det som sankes, jaktes og fiskes, fordi dette er materiale som kan stå på terskelen til domestisering og kultivering. Her vil det dog ikke være snakk om å behandle disse kultonomisk, så de omtales bare med sitt taxonomiske navn og da tilhørende navn på vanlig språk.
Sist oppdatert 2023-11-21 av Karl Aakerro