{"id":8027,"date":"2022-08-13T11:43:37","date_gmt":"2022-08-13T10:43:37","guid":{"rendered":"https:\/\/culton.org\/?page_id=8027"},"modified":"2023-04-03T16:29:30","modified_gmt":"2023-04-03T15:29:30","slug":"taksonomi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/culton.org\/no\/systematikk\/taksonomi\/","title":{"rendered":"Taksonomi"},"content":{"rendered":"\n

Systematikk for naturens ville former<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Hypericum perforatum<\/em> L<\/strong>., Johannesurt \/ Prikkperikum, blir bevart som en herbariumpr\u00f8ve.
Foto av Olia Nayda<\/a> on Unsplash<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hva er taksonomisk nomenklatur?<\/h3>\n\n\n\n

De fleste kjenner den s\u00e5kalt binomiale navnestrukturen for arter i naturen, utviklet av Carl von Linn\u00e9 p\u00e5 1700-tallet. Planten p\u00e5 bildet kalles p\u00e5 norsk Johannesurt eller Prikkperikum, og det taksonomiske (ofte kalt det vitenskapelige eller botaniske) navnet er <\/p>\n\n\n\n

Hypericum perforatum<\/em> L. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Formen er slekt + artsepitet + forfatter, i dette tilfellet \u00abL.\u00bb for Linn\u00e9, fordi han f\u00f8rst beskrev arten og dokumenterte den med et herbarieeksemplar. <\/p>\n\n\n\n

Biologivitenskapen kartlegger organismene i biosf\u00e6ren ved hjelp av taksonomi, der innholdet i alle klassifikasjonskategorier (familie, slekt, arter osv.) omtales som taxa (taxon i entall). Fokuset i dag er \u00e5 rekonstruere taksonomier som representerer evolusjon\u00e6re forhold, hovedsakelig gjennom fylogenetisk kartlegging, og bruke nomenklatur for \u00e5 uttrykke dette. Fylogenetikk<\/strong><\/a> er betegnelsen p\u00e5 integrering av datasett med flere karakterer (der genetiske datasett dominerer) for \u00e5 rekonstruere evolusjon\u00e6re forhold mellom arter.<\/p>\n\n\n\n

Denne forskningen er avhengig av et system som p\u00e5 best mulig m\u00e5te reflekterer slektskap mellom livsformene (taksonomi) og som samtidig har et tydelig navnesystem (nomenklatur) som gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde dataene om de enkelte livsformene fra hverandre. Dette er n\u00f8dvendigvis et enormt komplisert felt, b\u00e5de fordi livet i biosf\u00e6ren er komplekst, og fordi kunnskapen har utviklet seg over tid, slik at man hele tiden m\u00e5 endre dagens systemer mens de er i bruk. Resultatet er at vi n\u00e5 har ulike systemer for hovedgruppene av livsformer, og i tillegg er det noe uklar bruk av begreper i ulike milj\u00f8er, som kan v\u00e6re forvirrende.<\/p>\n\n\n\n

I realiteten finne det n\u00e5 flere alternative nomenklaturer i biovitenskapene, som ut fra hver sine grunnprinsipper fors\u00f8ker \u00e5 ordne sammenhengene som kartlegges fylogenetisk. Men den binomiale nomenklaturen brukes i stor grad fremdeles fordi den er s\u00e5 innarbeidet, og vi baserer oss ogs\u00e5 p\u00e5 denne. <\/p>\n\n\n\n

Navnereglene: kodene<\/h3>\n\n\n\n

Nomenklaturkoder <\/a><\/strong>vedlikeholdes av profesjonelle kommisjoner fra organisasjoner av taksonomer. M\u00e5let deres er \u00e5 holde nomenklaturreglene s\u00e5 klare som mulig og gjeldende for alle mulige tilfeller av tidligere publiserte taksonnavn eller de som skal publiseres i fremtiden. De mest relevante for dette prosjektet er:<\/p>\n\n\n\n

Den internasjonale nomenklaturkoden for alger, sopp og planter (ICN)<\/h4>\n\n\n\n

Vedlikeholdes av International Association for Plant Taxonomy (IAPT)<\/a><\/strong>. Den n\u00e5v\u00e6rende versjonen fra 2017 kalles Shenzhen-koden, p\u00e5 grunn av tradisjonen med \u00e5 navngi kodene etter plasseringen av International Botanical Congress (ICB). Dette er et s\u00e5 komplisert dokument at en av de ansvarlige for det, Nicholas Turland, har publisert en guidebok kalt The Code Decoded<\/a><\/strong>, som kan leses p\u00e5 nettet. Se ogs\u00e5 Wikipedia<\/strong><\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Internasjonal kode for zoologisk nomenklatur (ICZN)<\/h4>\n\n\n\n

Vedlikeholdes av International Commission on Zoological Nomenclature (ICZN)<\/a>.<\/strong> ICZN skriver f\u00f8lgende om hvilke organismer som dekkes:<\/p>\n\n\n\n

«ICZN gjelder kun for dyrenavn, og ikke navn p\u00e5 planter, sopp, bakterier eller virus, som er dekket av separate nomenklaturkoder.<\/p>\n\n\n\n

Dyr inkluderer metazoer og protister som historisk har blitt vurdert i Kingdom Animalia (dvs. protister som ikke prim\u00e6rt bruker fotosyntese som energikilde, i s\u00e5 fall anses de generelt for \u00e5 v\u00e6re planter og vil falle inn under den botaniske koden, ICN). Selv om klassifiseringer p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 har endret seg med moderne forskning, forblir hvilken kode (zoologisk, botanisk eller bakteriell) som dekker et bestemt takson generelt konstant, ettersom det er enighet om at det endelige m\u00e5let med nomenklaturregler er \u00e5 opprettholde stabilitet i navn og ikke \u00e5 reflektere perspektiver om fylogenetiske forhold. Slik forblir for eksempel sopp omfattet av den botaniske koden, og det er liten interesse for \u00e5 endre dette, til tross for moderne konsensus om at de har et s\u00f8sterforhold til dyr og ikke planter. Protister som har kjennetegn p\u00e5 b\u00e5de dyr og planter, anses som «tvetydige» og behandles etter reglene til b\u00e5de ICZN og ICN.»<\/p>\n\n\n\n

Andrew Polaszek: A universal register for animal names<\/strong><\/a>  Artikkel i Nature<\/p>\n\n\n\n

Biokoden \u2013 et fors\u00f8k p\u00e5 en enhetlig taksonomi for alt liv<\/h4>\n\n\n\n

Det siste som nevnes her er i prinsippet interessant for Culton-prosjektet, p\u00e5 grunn av den felles ambisjonen om \u00e5 skape enhetlige systemer for alle livsformer.<\/p>\n\n\n\n

Det er fors\u00f8kt \u00e5 bygge en altomfattende nomenklatur for alle livsformer, Draft Biocode<\/strong> (1997) og Revised Biocode<\/strong> (2011, utviklet av International Committee on Bionomenclature<\/a> (ICB)<\/strong>. Dette har ikke v\u00e6rt vellykket s\u00e5 langt, spesielt pga. forskjeller mellom zoologi og botanikk. Se f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n

Werner Greuter & Dan H. Nicolson: Introductory comments on the Draft BioCode, from a botanical point of view<\/a>
Alain Dubois: A zoologist\u2019s viewpoint on the Draft BioCode<\/a>
Wikipedia(EN): Taxonomy<\/a>, Taxonomic rank<\/a>, Evolutionary taxonomy<\/a>, Phylogenetics<\/a>, Plant taxonomy<\/a>, List of systems of plant taxonomy<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Systematikk for naturens ville former Hypericum perforatum L., Johannesurt \/ Prikkperikum, blir bevart som en herbariumpr\u00f8ve.Foto av Olia Nayda on Unsplash Hva er taksonomisk nomenklatur? De fleste kjenner den s\u00e5kalt binomiale navnestrukturen for arter i naturen, utviklet av Carl von Linn\u00e9 p\u00e5 1700-tallet. Planten p\u00e5 bildet kalles p\u00e5 norsk Johannesurt eller Prikkperikum, og det taksonomiske (ofte kalt det vitenskapelige … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":8588,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_bbp_topic_count":0,"_bbp_reply_count":0,"_bbp_total_topic_count":0,"_bbp_total_reply_count":0,"_bbp_voice_count":0,"_bbp_anonymous_reply_count":0,"_bbp_topic_count_hidden":0,"_bbp_reply_count_hidden":0,"_bbp_forum_subforum_count":0,"_lmt_disableupdate":"","_lmt_disable":"","footnotes":""},"class_list":["post-8027","page","type-page","status-publish"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8027","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8027"}],"version-history":[{"count":21,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8027\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13368,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8027\/revisions\/13368"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8588"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8027"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}