{"id":8024,"date":"2022-08-13T11:42:36","date_gmt":"2022-08-13T10:42:36","guid":{"rendered":"https:\/\/culton.org\/?page_id=8024"},"modified":"2023-04-03T16:29:51","modified_gmt":"2023-04-03T15:29:51","slug":"kultonomi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/culton.org\/no\/systematikk\/kultonomi\/","title":{"rendered":"Kultonomi"},"content":{"rendered":"\n<h2 class=\"gb-headline gb-headline-fa8097fa gb-headline-text\" id=\"kultonomi\">Systematikk for de domestiserte organismene<\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/carrots-1024x651.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-4668\" width=\"512\" height=\"326\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/carrots-1024x651.jpg 1024w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/carrots-300x191.jpg 300w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/carrots-768x488.jpg 768w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/carrots-1536x976.jpg 1536w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/carrots.jpg 1832w\" sizes=\"auto, (max-width: 512px) 100vw, 512px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Foto av <a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/unsplash.com\/@heathergill?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText\" target=\"_blank\">Heather Gill<\/a> p\u00e5 <a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/unsplash.com\/photos\/0_90J7szLxI\" target=\"_blank\">Unsplash<\/a><\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"has-small-font-size\"><\/p>\n\n\n\n<p>Kultonomi er basert p\u00e5 en annen systematisk teori om opprinnelsen til m\u00e5lorganismene (domestiserte og domestiseringsteori) enn den om opprinnelsen til ikke-domestiserte (dvs. evolusjonsteori). Derfor bruker kultonomiske systemer sine egne klassifiseringskategorier (avling\/animalsk produkt, kultivar\/rase -gruppe, kultivar\/rase) og sitt eget nomenklatursystem for de resulterende systematiske gruppene av domestiserte organismer = kulta i klassifiseringsforslag.<\/p>\n\n\n\n<p>Kultonomer mener at nomenklaturene til ikke-domestiserte organismer b\u00f8r holdes p\u00e5 lang avstand fra domestiserte organismer. M\u00e5let er \u00e5 holde b\u00e5ndene s\u00e5 f\u00e5 som mulig fordi nomenklaturen av domestiserte organismer ikke gjenspeiler fylogeni (evolusjon\u00e6re slektforbindelser) som hovedm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-be59888a gb-headline-text\">Navnekoder for kultonomi<\/h3>\n\n\n\n<p>Nomenklaturkoder er dokumenter som regulerer hvordan navn skal utformes. Vitenskapene som omhandler dyrkede former for planter er hagevitenskap (Hortikultur), landbruk (agrikultur) og skogbruk (silvikultur), og de for dyr, husdyrvitenskap. I tillegg kommer aquakultur. Det ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re noen dekkende kode for alle dyrkede dyr, verken for bakteriestammer etc., men heller separate koder. Vi kommer tilbake til dem p\u00e5 et senere tidspunkt, og fokuserer p\u00e5 planter i tidlig fase av prosjektet.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">The International Code of Nomenclature for Cultivated Plants (ICNCP)<\/h4>\n\n\n\n<p>Denne viktigste koden for kultiverte planter vedlikeholdes av <a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.ishs.org\/\" target=\"_blank\"><strong>International Society for Horticultural Science (ISHI)<\/strong><\/a>. Det finnes ogs\u00e5 nomenklatursystemer basert p\u00e5 lokale lover, som kanskje ikke er basert p\u00e5 ICNCP.<\/p>\n\n\n\n<p>En gulrotkultivar (eller sort, som det gjerne heter i dagligtalen) skrives f.eks. da p\u00e5 f\u00f8lgende form, som vi alle kjenner fra fr\u00f8posene osv.:<\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Daucus carota<\/em> L. &#8216;Kultivarnavn&#8217;<\/strong> (og oftes uten forfatter i varehandelen)<\/p>\n\n\n\n<p>For enkelte planter er det ogs\u00e5 tildelt en gruppe, som f.eks. denne brokkolien:<\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Brassica oleracea<\/em> <strong>L.<\/strong><\/strong> <strong>(Italica Group) &#8216;Marathon&#8217;<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n<p><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/International_Code_of_Nomenclature_for_Cultivated_Plants\" target=\"_blank\"><strong>Wikipedia<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><a href=\"https:\/\/www.ishs.org\/sites\/default\/files\/static\/ScriptaHorticulturae_18.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/cultivated-plants-code.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-4675\" width=\"180\" height=\"254\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/cultivated-plants-code.png 720w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/cultivated-plants-code-213x300.png 213w\" sizes=\"auto, (max-width: 180px) 100vw, 180px\" \/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>2023-03-29 Vi er informert om at ISHS denne v\u00e5ren er i gang med en ny utgave.<\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:100px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Systematikk for de domestiserte organismene Kultonomi er basert p\u00e5 en annen systematisk teori om opprinnelsen til m\u00e5lorganismene (domestiserte og domestiseringsteori) enn den om opprinnelsen til ikke-domestiserte (dvs. evolusjonsteori). Derfor bruker kultonomiske systemer sine egne klassifiseringskategorier (avling\/animalsk produkt, kultivar\/rase -gruppe, kultivar\/rase) og sitt eget nomenklatursystem for de resulterende systematiske gruppene av domestiserte organismer = kulta i &#8230; <a title=\"Kultonomi\" class=\"read-more\" href=\"https:\/\/culton.org\/no\/systematikk\/kultonomi\/\" aria-label=\"Read more about Kultonomi\">Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":8588,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_bbp_topic_count":0,"_bbp_reply_count":0,"_bbp_total_topic_count":0,"_bbp_total_reply_count":0,"_bbp_voice_count":0,"_bbp_anonymous_reply_count":0,"_bbp_topic_count_hidden":0,"_bbp_reply_count_hidden":0,"_bbp_forum_subforum_count":0,"_lmt_disableupdate":"","_lmt_disable":"","footnotes":""},"class_list":["post-8024","page","type-page","status-publish"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8024","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8024"}],"version-history":[{"count":68,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8024\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13370,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8024\/revisions\/13370"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8588"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8024"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}