{"id":4703,"date":"2022-07-17T13:25:39","date_gmt":"2022-07-17T12:25:39","guid":{"rendered":"https:\/\/culton.org\/?page_id=4703"},"modified":"2023-11-21T06:47:23","modified_gmt":"2023-11-21T05:47:23","slug":"cultons-tilnarming","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/culton.org\/no\/systematikk\/cultons-tilnarming\/","title":{"rendered":"Cultons tiln\u00e6rming"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized left-align\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"911\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/taxon-relevanse-culton-illustrasjon-1-1024x911.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-12373\" style=\"width:512px;height:456px\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/taxon-relevanse-culton-illustrasjon-1-1024x911.png 1024w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/taxon-relevanse-culton-illustrasjon-1-300x267.png 300w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/taxon-relevanse-culton-illustrasjon-1-768x683.png 768w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/taxon-relevanse-culton-illustrasjon-1.png 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Illustrasjon: Bi-O \/ <\/em>Culton X<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"has-medium-font-size\"><strong>Culton-prosjektet oppstod som svar p\u00e5 behovet for bedre system for dyrkerne p\u00e5 &laquo;grasrotniv\u00e5&raquo; og m\u00e5 p\u00e5 kort sikt im\u00f8tekomme det. Underveis har arbeidet avdekket to store problemer som begge utgj\u00f8r interessante utfordringer:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>det ser ikke ut til \u00e5 eksistere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage en fullstendig oversikt over kultivarer, raser og stammer.<\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>det er behov for en grunnleggende reform i generell systematikk og nomenklatur for domestiserte organismer.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"has-medium-font-size\"><strong>S\u00e5 p\u00e5 sikt m\u00e5 det vi bygger ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for en langsiktige ambisjon om \u00e5 utgj\u00f8re et bidrag til, eller i hvert fall v\u00e6re forberedt p\u00e5, reformer.<\/strong> <strong>Dette har skapt en del hodebry, men det har tvunget seg fram et pragmatisk grep som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvikle v\u00e5r f\u00f8rste versjon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Innledende betraktninger<\/h2>\n\n\n\n<p>Siden v\u00e5r ambisjon er \u00e5 bygge en oversikt ikke bare over domestiserte planter og sopp osv., men ogs\u00e5 inkludere husdyr og lignende kategorier for mikroorganismer, har vi f\u00f8lgende diskusjoner:<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-feab460a gb-headline-text\">Betydningen av ordet kulton<\/h3>\n\n\n\n<p>Konsekvensen av \u00e5 velge Culton som navn p\u00e5 hele prosjektet er at selv om det etymologisk og for det meste ogs\u00e5 i dagens fagspr\u00e5k f\u00f8rst og fremst knyttes til planter (og <strong><a href=\"\/no\/systematikk\/ny-kultonomi\/\">Hetterscheid og van den Berg<\/a><\/strong> har hatt plantesystematikken in mente n\u00e5r de har introdusert begrepet), s\u00e5 m\u00e5 vi bare strekke begrepet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte dyr, mikroorganismer osv. P\u00e5 samme m\u00e5te som taxon er et generelt begrep for alle livsformer i vill tilstand, er culton alts\u00e5 et generelt begrep for alle domestiserte former, ikke bare planter.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Betydningen av kultivar, rase og stamme<\/h3>\n\n\n\n<p>Det samme resonnementet kunne legges til grunn for ordet kultivar. Etymologisk sett kommer det av &laquo;\u00e5 dyrke jorden&raquo; og assosierer dermed kanskje mest til planter, men ordet har historisk og i dagligtale f\u00e5tt s\u00e5 mange bruksm\u00e5ter, at dette ikke lenger m\u00e5 tillegges s\u00e5 mye vekt. Vi har ogs\u00e5 innen bruk av biologiske ressurser et veletablert eksempel p\u00e5 at ordet brukes om dyr, n\u00e6rmere bestemt fisk og andre sj\u00f8dyr: akvakultur. Dette kunne ledet til at kultivar kunne gjelde alle domestiserte organismer, og at vi trenger en navnekode deretter, slik<strong> <a href=\"\/no\/systematikk\/kultonomi\/\">ICNCP<\/a><\/strong><a href=\"\/no\/systematikk\/kultonomi\/\"> <\/a>bruker ordet som sitt grunnleggende begrep i dag. Det samme gjelder det avledede uttrykket kultivargruppe.<\/p>\n\n\n\n<p>Men det anses for tidlig \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik reform n\u00e5. I zoologi er begrepene &laquo;rase&raquo; for dyr og &laquo;stamme&raquo; for mikroorganismer, og derfor bruker vi disse.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Avlingstype (crop), husdyr, mikrobiologiske kulturer<\/h3>\n\n\n\n<p>Vi skulle ogs\u00e5 gjerne hatt et bredere begrep enn &laquo;avling&raquo; for denne systematiske kategorien, siden det er veldig planterelatert. Problemet er at et slikt begrep ikke eksisterer (og vi har jobbet hardt for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne det). Resultatet er at vi m\u00e5 bruke alle de f\u00f8lgende tre termene parallelt, og tildele hver oppf\u00f8ring til den rette:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>avlingstype <\/strong>for kultivarer av planter og sopp og produkter derav<\/li>\n\n\n\n<li><strong>husdyr <\/strong>for dyreraser og animalske produkter derav<\/li>\n\n\n\n<li><strong>mikroorganismer <\/strong>for bakteriestammer etc og produkter derav<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>\u00c5 introdusere et nytt samleord for disse tre tradisjonelle begrepene er antagelig for tidlig. De er hardkodet inn i samfunnspraksis i en slik grad at et nytt konsept m\u00e5 introduseres over tid. Culton trenger egentlig ikke \u00e5 vente p\u00e5 at resten av verden skal bruke nye termer, men vi kan ikke miste v\u00e5re potensielle brukere og st\u00f8ttespillere heller. Da blir dette prosjektet ikke noe av.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"gb-headline gb-headline-669b6e2f gb-headline-text\">Taksonomi og kultonomi i parallell<\/h2>\n\n\n\n<p>Hva vi gj\u00f8r ved \u00e5 organisere Culton-prosjektet p\u00e5 kjerneideer fra <strong><a href=\"\/no\/systematikk\/ny-kultonomi\/\">den kultonomiske teorien til Hetterscheid og van den Berg<\/a><\/strong>, er selvsagt potensielt kontroversielt. Tatt til det ekstreme krever dette systemet et fullstendig brudd med taksonomi, og for eksempel ingen bruk av <strong><em>Solanum lycopersicum<\/em> L.<\/strong> n\u00e5r <strong>Tomat (Bifftomat-gruppen) &#8216;Brandywine&#8217;<\/strong> nevnes.<\/p>\n\n\n\n<p>Bi-O, og n\u00e5 Culton X, anser dette som altfor minimalistisk, i det minste p\u00e5 kort sikt, fordi folk er s\u00e5 vant til de taksonomiske navnene. Mange av oss har notater og b\u00f8ker og finner info p\u00e5 internett som refererer til taksonomiske navn, s\u00e5 hvis de kuttes helt bort, risikerer vi at systemet og tjenesten oppleves som for radikalt annerledes og dermed ikke blir brukt.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi har derfor valgt \u00e5 bygge en l\u00f8sning der vi b\u00e5de introduserer det nye systemet og samtidig beholder referanser til det gamle, uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med verken de nye kultivarnavnene (eller rase- eller stammenavnene) i henhold til Hetterscheid og van den Bergs anbefalinger, eller tilstedev\u00e6relsen av de vanligste vitenskapelige navnene. Taksonomi og kultonomi g\u00e5r alts\u00e5 parallelt.<\/p>\n\n\n\n<p>Med andre ord: det kultonomiske navnet og det mest brukte taxonomiske navnet vises sammen, illustrert med en fiktiv tomatkultivar (\u00f8verst p\u00e5 siden).<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-48402e1b gb-headline-text\">Relevansefelt<\/h3>\n\n\n\n<p>Og s\u00e5 introduserer vi et tredje element, som vi kan kalle et &laquo;relevansefelt&raquo;. Det praktiske med dette er at vi kan vise hvor relevant forholdet mellom taksonomi og kultonomi er i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller er det stor grad av relevans, og for noen er det en viss tvil, og for noen igjen er sp\u00f8rsm\u00e5let trolig ul\u00f8selig. Vi har tenkt p\u00e5 flere m\u00e5ter \u00e5 vise en slik skala, for eksempel med en fargekode som med et \u00f8yekast forteller hvilken grad av sammenheng det er, eller en basert p\u00e5 vanlige symboler (som er den vi kommer til \u00e5 bruke til \u00e5 begynne med), eller en kombinasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Med symboler:<\/p>\n\n\n\n<p>[=] sterk relevans<br>[-] noe relevans<br>[~] tvilsom relevans<\/p>\n\n\n\n<p>Med farger:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"716\" height=\"992\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/grader-assosiasjon.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-9467\" style=\"width:179px;height:248px\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/grader-assosiasjon.png 716w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/grader-assosiasjon-217x300.png 217w\" sizes=\"auto, (max-width: 716px) 100vw, 716px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>Og fra dette feltet kan vi s\u00e5 lenke til mer detaljert informasjon om statusen, som vil v\u00e6re en del av detaljsiden for hver kultivar (eller rase eller stamme).  P\u00e5 denne m\u00e5ten har vi et fleksibelt system som kan h\u00e5ndtere mange forskjellige og ofte komplekse saker, som er vanskelige \u00e5 h\u00e5ndtere med dagens verkt\u00f8y, de som er interessert kan studere detaljene utover f\u00f8rste niv\u00e5 i brukergrensesnittet. <\/p>\n\n\n\n<p>Alt i alt tror vi at dette konseptet for en offentlig kultonomisk database gir det beste fra begge tiln\u00e6rminger og kan bidra til en bedre forst\u00e5else i mange leire av forskjellene mellom taksonomi og kultonomi.<\/p>\n\n\n\n<p>Med dette systemet kan folk begynne \u00e5 venne seg til disse nye kultonomiske navnene p\u00e5 formen <strong>avlingstype\/husdyr\/microorganisme (kultivargruppe) &#8216;Kultivar Navn&#8217;<\/strong>, og sakte kan de mange milj\u00f8ene som er involvert i omgang med kultiverte organismer gjennomf\u00f8re en jevn overgang til denne mer stabile nomenklaturen. S\u00e6rlig i handelen med planter har denne overgangen allerede skjedd lenge, fordi det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re navningen forst\u00e5elig for kundene.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-6c2af4a3 gb-headline-text\">Eksempler<\/h3>\n\n\n\n<p>Nedenst\u00e5ende eksempler viser ulik grad av relevans. I tilfellet tomat er avlingsnavnet (crop) det samme som selve taksonet p\u00e5 norsk. Dette vil noen ganger v\u00e6re tilfelle, men ofte ikke. Vi arbeider med en<strong><a href=\"\/no\/data\/avlinger-crops\/\"> liste med navn p\u00e5 avling\/husdyr\/mikroorganismer<\/a><\/strong> der hovedspr\u00e5ket er engelsk og der vi p\u00e5 sikt \u00f8nsker finne rett ord p\u00e5 samtlige spr\u00e5k, og vi f\u00e5r bare se hvor mye overlapp det blir i s\u00e5 m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p>Listen her viser hvordan oppf\u00f8ringer kan se ut, og noen av dem er beskrevet n\u00e6rmere nedenfor:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table left-align\"><table><tbody><tr><td><strong>Taksonomisk navn<\/strong><\/td><td><strong>Relevans<\/strong><\/td><td><strong>Kultonomisk navn<\/strong><\/td><\/tr><tr><td><a href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2855717\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><em>Allium angulosum<\/em> L.<\/a><\/td><td>[ ~ ]<\/td><td>Norrlands onion &#8216;&lt;name of place&gt;&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><a href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2857697\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><em>Allium cepa<\/em> L.<\/a><\/td><td>[ = ]<\/td><td>Onion &#8216;Laskala&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><a href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2874569\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><em>Cucumis sativus<\/em> L.<\/a><\/td><td>[ = ]<\/td><td>Cucumber &#8216;Butchers\/41 W.W.&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><em><a href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/9457155\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Gallus gallus f. domesticus<\/a><\/em><\/td><td>[ &#8211; ]<\/td><td>Domesticated chicken &#8216;Bantam&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/3223445\" target=\"_blank\">Lactobacillus&nbsp;<\/a><\/em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/3223445\" target=\"_blank\">Beijerinck, 1901<\/a><\/td><td>[~]<\/td><td>Yougurt bacteria &#8216;&lt;a strain name&gt;&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2930137\" target=\"_blank\"><em>Solanum lycopersicum<\/em> L<em>.<\/em><\/a><\/td><td>[ = ]<\/td><td>Tomato (Beef tomato Group) &#8216;Brandywine&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2930137\" target=\"_blank\"><em>Solanum lycopersicum<\/em> <\/a><\/em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2930137\" target=\"_blank\">L.<\/a><\/td><td>[ = ]<\/td><td>Tomato &#8216;San Marzano&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2930137\" target=\"_blank\"><em>Solanum lycopersicum<\/em> <\/a><\/em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2930137\" target=\"_blank\">L.<\/a><\/td><td>[ = ]<\/td><td>Tomato (Cherry tomato Group) &#8216;Black Cherry&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><a href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/5394002\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><em>Taraxacum pseudoroseum&nbsp;<\/em>Schischk.<\/a><\/td><td>[ = ]<\/td><td>Pink dandelion &#8216;Dom. Malvik&#8217;<\/td><\/tr><tr><td><em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/7795888\" target=\"_blank\">Triticum aestivum <\/a><\/em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/7795888\" target=\"_blank\">L.<\/a><\/td><td>[ &#8211; ]<\/td><td>Wheat &#8216;Dala landhvete&#8217;<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<p><strong><strong><strong>Eksempel <\/strong><\/strong>1<\/strong>: I dag skriver man vanligvis <em>Solanum lycopersicum<\/em> &#8216;San Marzano&#8217;, og i v\u00e5rt system lister vi det som:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table\"><table><tbody><tr><td><strong><strong>Taxonomisk navn<\/strong><\/strong><\/td><td><strong><strong><strong><strong>Relevans<\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/td><td><strong><strong>Kultonomisk navn<\/strong><\/strong><\/td><\/tr><tr><td><em><strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2930137\" target=\"_blank\"><em>Solanum lycopersicum<\/em> <\/a><\/strong><\/em><strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2930137\" target=\"_blank\">L<\/a>.<\/strong><\/td><td>[ = ]<\/td><td>Tomat &#8216;San Marzano&#8217;<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized left-align\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"446\" height=\"260\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/512px-TomateSanMarzano.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-9421\" style=\"width:335px;height:195px\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/512px-TomateSanMarzano.jpg 446w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/512px-TomateSanMarzano-300x175.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 446px) 100vw, 446px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><a href=\"https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:TomateSanMarzano.jpg\">Goldlocki<\/a>,&nbsp;<a href=\"http:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by-sa\/3.0\/\">CC BY-SA 3.0<\/a>, via Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><strong><strong>Eksempel<\/strong> 2<\/strong>: Norrlandsl\u00f8k er foresl\u00e5tt beskrevet som <em><em>Allium angulosum x nutans<\/em><\/em>, men dette er s\u00e5 langt ikke et akseptert vitenskapelig hybridnavn (vi har skjekket samtlige store kataloger). Dersom <em><em>Allium angulosum x nutan<\/em>s<\/em> skulle dukke opp i GBIF som akseptert taxon med forfatter basert p\u00e5 publisering, vil vi selvsagt koble om til dette, men inntil videre m\u00e5 vi velge n\u00e6rmeste aksepterte taxon, og skriver den derfor:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table\"><table><tbody><tr><td><strong>Taxonomisk navn<\/strong><\/td><td><strong><strong>Relevans<\/strong><\/strong><\/td><td><strong>Kultonomisk navn<\/strong><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td><strong><a href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/2855717\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Allium angulosum L.<\/a><\/strong><\/td><td>[ ~ ]<\/td><td>Norrlandsl\u00f8k &#8216;&lt;stedsnavn&gt;&#8217;<\/td><td><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<p>Det foresl\u00e5tte taxonet, plantens historie, innsatsen gjort for \u00e5 finne ut om taxonomien, litteraturen osv. vil bli gitt som tilleggsinnhold p\u00e5 detaljsiden for denne oppf\u00f8ringen i systemet v\u00e5rt. Her er et utvalg:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.slu.se\/globalassets\/ew\/org\/centrb\/pom\/pom\/de-vahl_e_160318.pdf\" target=\"_blank\">Erik de Vahl: Norrlandsl\u00f6k \u2013 Nordlig raritet, mellansvensk torparv\u00e4xt eller \u00e5terfunnen sk\u00e5nsk spetsforskning?<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/kvann.no\/wp-content\/uploads\/2020\/09\/Norrlandslok_HT20.pdf\" target=\"_blank\">Stephen Barstow: En vandrende l\u00f8k<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"http:\/\/www.edimentals.com\/blog\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/NORRLANDSL%C3%98K_HT_Final.pdf\" target=\"_blank\">Stephen Barstow: P\u00e5 spor etter Norrlandsl\u00f8k<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized left-align\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"669\" height=\"915\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/norrlandslok.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-9835\" style=\"width:335px;height:458px\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/norrlandslok.png 669w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/norrlandslok-219x300.png 219w\" sizes=\"auto, (max-width: 669px) 100vw, 669px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Foto: <a href=\"https:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?p=21014\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Stephen Barstow<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:100px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"gb-headline gb-headline-3aa10d70 gb-headline-text\">Tilleggsinformasjon<\/h2>\n\n\n\n<p>I tillegg til informasjonen som er bestemt av de tre kategoriene i denne kultonomien, m\u00e5 vi innlemme noen andre typer informasjon. Disse har vi s\u00e5 langt identifisert som <strong>kultivarstatus<\/strong>, <strong>egenskap<\/strong>, <strong>bruk <\/strong>og <strong>regulering<\/strong>. <\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-d8ca7913 gb-headline-text\" id=\"kultivar-type\">Kultivarstatus<\/h3>\n\n\n\n<p>Dette begrepet er n\u00f8dvendig for \u00e5 skille mellom kultivarer i henhold til deres domestiseringsniv\u00e5, seleksjon, avlsstatus osv. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table left-align\"><table><tbody><tr><td><strong>#<\/strong><\/td><td><strong>Kultivarstatus<\/strong><\/td><td><strong>Beskrivelse av navneregel<\/strong><\/td><td><strong>Eksempel<\/strong><\/td><\/tr><tr><td>1<\/td><td>Avansert kultivar<\/td><td>Kommersielt eller p\u00e5 annen m\u00e5te publisert navn p\u00e5 kultivar fra etter ca. 1960 med mer avanserte avlsteknikker<\/td><td>Onion \u2019Laskala\u2019<\/td><\/tr><tr><td>2<\/td><td>Primitiv kultivar<\/td><td>Kommersielt eller p\u00e5 annen m\u00e5te publisert navn. Sort fra f\u00f8r ca. 1960<\/td><td>Tomat (Bifftomat-gruppen) \u2019Brandywine\u2019<\/td><\/tr><tr><td>3<\/td><td>F1 hybridkultivar<\/td><td>Kommersielt eller p\u00e5 annen m\u00e5te publisert navn<\/td><td>Tomat (Cherrytomat-gruppen)  \u2019Tomberry\u2019<\/td><\/tr><tr><td>4<\/td><td>Landsort<\/td><td>Stedsnavn og gjerne &laquo;landsort&raquo; evt. annen tilsvarende betegnelse som begynner p\u00e5 &laquo;land&raquo;<\/td><td>Hvete \u2019Dala landhvete\u2019<\/td><\/tr><tr><td>5<\/td><td>Avlslinje<\/td><td>Minimum et nummer\/kode, kan ogs\u00e5 inkludere oppdretter\/selskap\/institusjon<\/td><td>Agurk &#8216;Butchers\/41 W.W.&#8217;<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><figcaption class=\"wp-element-caption\">Denne tabellen trenger \u00e5 gjennomtenkes av flere i en prosess utover i prosjektets tidlige fase. Det utkastet som ligger her n\u00e5 bygger l\u00f8st p\u00e5 bl.a. en tilsvarende liste som l\u00e5 til grunn for Nordgens tidligere system <strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/sesto.nordgen.org\/sesto\/?scp=ngb&amp;thm=sesto\" target=\"_blank\">SESTO<\/a><\/strong>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Forholdet til MCPD-standarden<\/h4>\n\n\n\n<p>Arbeidet GBIF har gjort for \u00e5 legge til rette for agronomiske data i deres system har i stor grad v\u00e6rt basert p\u00e5 <strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.bioversityinternational.org\/e-library\/publications\/detail\/faobioversity-multi-crop-passport-descriptors-v21-mcpd-v21\/\" target=\"_blank\">Multi Crop Passport Descriptor (MCPD)<\/a><\/strong> standarden. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at dette er utviklet for \u00e5 beskrive faktiske pr\u00f8ver av materiale, hovedsakelig for utveksling mellom genbanker, og ikke s\u00e5 mye som en standard for generelle beskrivelser av kultivarer, noe som vil v\u00e6re n\u00e6rmere form\u00e5let med Culton-prosjektet. Men det er selvf\u00f8lgelig en indirekte kobling mellom de to oppgavene, og vi b\u00f8r se n\u00f8ye etter hva dette betyr for dette prosjektet. V\u00e5r f\u00f8rste liste over kultivartyper vil sannsynligvis v\u00e6re et sted mellom MCPD og listen ovenfor.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Egenskaper<\/h3>\n\n\n\n<p>I tillegg til de tre viktigste &laquo;kjerne&raquo;-datasettene, er det et annet like viktig datasett som beskriver alle typer egenskaper, spesielt de som varierer innenfor en avling\/husdyr\/mikroorganisme: grunnlaget for hvorfor vi behandler dem som kultivarer ( og raser og stammer) i utgangspunktet. \u00c5 finne og strukturere denne typen data for alle verdens domestiserte organismer er en overveldende oppgave, og vil v\u00e6re et hovedm\u00e5l for stiftelsens aktivitet.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-cd9c0cf8 gb-headline-text\" id=\"brukstype\">Bruk<\/h3>\n\n\n\n<p>En plante eller et husdyr kan ha mange forskjellige deler mennesker kan bruke. Av kvann (spesielt Angelica archangelica) kan for eksempel bladene brukes som en salatingrediens eller t\u00f8rket for te, stilken som fersk eller kokt gr\u00f8nnsak, fr\u00f8ene til \u00e5 krydre brennevin og roten til det samme og til medisinsk tinktur. I en tidlig prototype innf\u00f8rte vi et system av hovedgrupper basert p\u00e5 bruk, slik at hver kultivar kunne finnes i s\u00f8k innenfor alle disse.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized left-align\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"461\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/KAT-avlingsgrupper-1024x461-1.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-7657\" style=\"width:512px;height:231px\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/KAT-avlingsgrupper-1024x461-1.png 1024w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/KAT-avlingsgrupper-1024x461-1-300x135.png 300w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/KAT-avlingsgrupper-1024x461-1-768x346.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Hvordan hovedgrupper (her kalt avlingsgrupper) ble brukt for \u00e5 grovinndele katalogen i versjonen fra 2022.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>I v\u00e5r neste versjon, vil vi utvikle dette videre, men det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re klart at dette ikke er en systematisk kategori som en av de tre: avling\/husdyr\/mikroorganisme, kultivargruppe eller kultivar. Det er bare et ekstra verkt\u00f8y for s\u00f8k og oversikter, og mye mer pragmatisk. Mens dette verkt\u00f8yet f\u00f8r ble kalt &laquo;avlingstype&raquo; og &laquo;avlingsgruppe&raquo;, er dette n\u00e5 forlatt fordi det er for likt den systematiske hovedkategorien. Vi valgte derfor \u00e5 rett og slett kalle dette \u00abbruk\u00bb denne gangen, siden hovedfokuset for dette er menneskelig bruk, som er v\u00e5rt viktigste \u00abgrensesnitt\u00bb forholdet til domestisert natur: ressurs, produkt, r\u00e5stoff. S\u00e5 denne listen vil v\u00e6re veldig n\u00e6r kategoriene vi har i hodet n\u00e5r vi g\u00e5r gjennom en matbutikk:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Frukt<\/li>\n\n\n\n<li>N\u00f8tter<\/li>\n\n\n\n<li>Belgvekster<\/li>\n\n\n\n<li>Bladgr\u00f8nnsaker<\/li>\n\n\n\n<li>B\u00e6r<\/li>\n\n\n\n<li>Fisk<\/li>\n\n\n\n<li>Kj\u00f8tt<\/li>\n\n\n\n<li>Egg<\/li>\n\n\n\n<li>Krydder<\/li>\n\n\n\n<li>Etc.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Men det er andre typer bruk ogs\u00e5, for eksempel basert p\u00e5 rollen en organisme har i et avansert \u00f8kosystembevisst produksjonssystem, som de som kalles &laquo;matskog&raquo; eller &laquo;skoghage&raquo; eller andre typer. Her kan organismen finnes i typer som:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Insektplante (tiltrekker (med mat for insektene) eller frast\u00f8ter (fordi visse insekter ikke liker lukt f.eks.))<\/li>\n\n\n\n<li>Pollinator (insekter som kan pollinere planter, og her er det ofte spesialisering)<\/li>\n\n\n\n<li>Nitrogenfikser (alle planter som kan fikse nitrogen fra luften)<\/li>\n\n\n\n<li>Nyttige bakterier (for eksempel bakteriene som lever p\u00e5 r\u00f8tter som utf\u00f8rer nitrogenfikserende jobb)<\/li>\n\n\n\n<li>Bakkedekke (planter som danner dekke for \u00e5 beskytte bar jord raskt, effektivt)<\/li>\n\n\n\n<li>Etc.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Og det er brukstyper som fokuserer p\u00e5 byggemateriale, klesmateriale, medisinmateriale etc.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle disse brukstypene er oppf\u00f8rt sammen i en egen liste, og alle oppf\u00f8ringer kan tilordnes en eller flere av dem slik at man s\u00f8ke p\u00e5 kryss og tvers og ogs\u00e5 bruke denne kunnskapen for senere \u00e5 bygge verkt\u00f8y for planlegging og gjennomf\u00f8ring av dyrking.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Regulering<\/h3>\n\n\n\n<p>Disse dataene gjelder de juridiske systemene som styrer \u00e5ndsverk (oppdretterrettigheter, vedlikeholdsrettigheter osv.), restriksjoner p\u00e5 import\/eksport mellom geografiske regioner av hensyn til helse, biologisk mangfold etc.<\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:100px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"gb-headline gb-headline-a5fe4905 gb-headline-text\">Behovene til hobbydyrkere\/-avlere\/-samlere<\/h2>\n\n\n\n<p>CULTON-prosjektet er som nevnt i stor grad blitt til ut fra behov for bedre systemer for private hagedyrkere og deres foreninger, og det er en forutsetning at systemet er i stand til \u00e5 betjene disse behovene. Dette er imidlertid ikke s\u00e5 enkelt, siden mange i denne gruppen ogs\u00e5 er ivrige etter \u00e5 pr\u00f8ve ut nye ting, inkludert amat\u00f8ravl, innsamling av landsorter\/-raser og til og med materiale fra vill natur, og utpr\u00f8ving av eksotiske eller mindre brukte arter. Denne aktiviteten dekkes ikke godt av noen eksisterende navnekode.<\/p>\n\n\n\n<p>Problemet er at uten klare navneregler, f\u00e5r vi forslag til oppf\u00f8ringer med tvetydige navn, og dermed mange oppf\u00f8ringer som ikke kan v\u00e6re med i Cultons liste, siden den m\u00e5 f\u00f8lge visse minimumsprinsipper for hva som kan regnes som et akseptert navn, ellers blir indeksen verdil\u00f8s fordi den blir full av upresis informasjon. Det n\u00e6rmeste systematiske navnet vi b\u00f8r tilby i slike tilfeller er n\u00e6rmeste aksepterte takson, for eksempel arten, men det er ikke helt tilfredsstillende siden dette systemet er basert p\u00e5 et skille mellom taksonomi og kultonomi der alle domestiserte organismer tilordnes minst en avlingskulton (som Eple, Blomk\u00e5l etc.) Det grunnleggende prinsippet blir i slike tilfeller \u00e5 koble til denne aktuelle avlingskultonen, og dersom det ikke er utviklet enda, som en forel\u00f8pig l\u00f8sning \u00e5 bruke n\u00e6rmeste taksonomiske slektsnavn (Allium, Rosa, Brassica osv), noe det allerede er en utbredt praksis for i kultonomisk sammenheng.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-9b45886e gb-headline-text\">Beskrivende etiketter p\u00e5 materialniv\u00e5 tildelt avlingstype\/husdyr\/mikroorg. i Culton<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"has-contrast-2-color has-base-background-color has-text-color has-background\">NB! Siden materialet som behandles etter reglene over ikke f\u00f8rer til oppf\u00f8ringer direkte i Culton, er konsekvensen av dette at disse reglene i prakses gjelder oppf\u00f8ringer i CultonX i stedet, som er Culton&#8217;s s\u00f8sterprosjekt for <strong>inventering og utveksling av fysisk materiale<\/strong>. Dette prosjektet er under konstruksjon og vil vises p\u00e5 <a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/cultonx.net\" target=\"_blank\">https:\/\/cultonx.net<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r systemet er implementert m\u00e5 vi ha p\u00e5 plass de grunnleggende prinsippene for h\u00e5ndtering av slikt materiale. Husk at mye materiale i bruk og sirkulasjon innenfor denne gruppen faktisk er innenfor rammen av aksepterte navn til Culton-prosjektet, at de alts\u00e5 er aksepterte kultivarer, og vil bli h\u00e5ndtert deretter. Det vi snakker om her er materiale som ikke kan sies \u00e5 representere aksepterte kultivarer.<\/p>\n\n\n\n<p>Forslag til prinsipper for denne typen materiale:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"has-global-color-8-color has-base-background-color has-text-color has-background\">NB! Disse prinsippene er forslag i tidlig fase av Culton-prosjektets etablering og kun del av et velment fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 etablere en bedre systematikk. Eksakt hvilke betegnelser, forkortelser og tegnsetting vi ender opp med vil v\u00e6re resultat av en bred diskusjon. Kom gjerne med dine refleksjoner!<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li>Navngivning av materiale som ikke kan knyttes til akseptert kultivar, gj\u00f8res p\u00e5 materialniv\u00e5. Navnet er bare en etikett skrevet i et eget felt som fungerer som referanse i inventering og innenfor en organisasjon brukeren er medlem av og ikke andre steder. <strong>Etiketten har ikke status som kultivar-, rase eller stammenavn<\/strong>!<\/li>\n\n\n\n<li>Dette betyr at materialet enten er koblet til avling\/ animalsk produkt (alts\u00e5 p\u00e5 et mer generelt niv\u00e5) eller kun direkte til n\u00e6rmeste takson (vanligvis art) dersom det er snakk om tidlig domestisering.<\/li>\n\n\n\n<li>Dersom materialet er et resultat av <strong>eksperimentell avl, foresl\u00e5s etiketten \u00e5 begynne med &laquo;Exp.&raquo;<\/strong>, og resten kan f.eks. v\u00e6re etternavnet til brukeren og et nummer, eller hva den utf\u00f8rende selv m\u00e5tte \u00f8nske.<\/li>\n\n\n\n<li>Dersom materialet er et resultat av <strong>tidlig domestisering (tatt inn fra naturen), foresl\u00e5s etiketten \u00e5 begynne med &laquo;Dom&raquo;<\/strong>, og resten b\u00f8r v\u00e6re stedet der dette har skjedd, eventuelt med et nummer (hvis prosessen er gjentatt for eksempel p\u00e5 grunnlag av forskjellig kildemateriale). Grunnen til at stedet her er mest relevant, er at det er villmaterialets tilpasning til et konkret sted som er av interesse her, og ikke den som foranledninger dette, alts\u00e5 p\u00e5 samme m\u00e5te som med landsorter.<\/li>\n\n\n\n<li>Dersom materialet er av ukjent opprinnelse, ukjent kultivar\/rase\/stamme, p\u00e5 grunn av tap av fysisk merking, kart eller annen dokumentasjon, b\u00f8r det i utgangspunktet ikke registreres i det hele tatt. Dette for \u00e5 hindre at verdien av informasjonen og materialet i oml\u00f8p reduseres. Dersom slikt materiale imidlertid viser gode kvaliteter, og det anses verdt \u00e5 bringe i sirkulasjon for andre \u00e5 formere eller bruke i egne avlsfors\u00f8k, b\u00f8r det merkes i henhold til regel #3<\/li>\n\n\n\n<li>Dersom materiale er foresl\u00e5tt assosiert med et uakseptert <strong>takson<\/strong> (alts\u00e5 et synonym eller et uttrykk som heller ikke finnes som synonym i taksonomier), brukes n\u00e6rmeste takson opp ett niv\u00e5 (typisk slekt). <\/li>\n\n\n\n<li>Dersom materiale er foresl\u00e5tt assosiert med et uakseptert <strong>hybridnavn<\/strong>, assosieres kun til det ene taksonet det best\u00e5r av, typisk en art (det eller de andre taksoner som er foresl\u00e5tt \u00e5 inng\u00e5 i hybriden, kan nevnes p\u00e5 detaljsiden for oppf\u00f8ringen) <\/li>\n\n\n\n<li>NB! Forslag om \u00e5 legge inn slike taksaer direkte i Culton er umulig, for dette utenfor Culton-stiftelsens ansvarsomr\u00e5de. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om vitenskapelig publisering i <strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.iaptglobal.org\/taxon\" target=\"_blank\">publikasjonen Taxon<\/a><\/strong> eller lignende. N\u00e5r en ny takson er akseptert etter fagfellevurdert prosess i biovitenskapsmilj\u00f8et, vil den bli oppf\u00f8rt i store taksonomiske databasene, inkludert GBIF, som er den Culton-indeksen bruker.<\/li>\n\n\n\n<li>Materialetiketter b\u00f8r ikke skrives med enkeltapostrof, som er en etablert standard m\u00e5te \u00e5 indikere kultivarnavn p\u00e5, og dermed skape et feilaktig inntrykk av at de har samme status som aksepterte kultivarnavn. Vi foresl\u00e5r hakeparentes.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"gb-headline gb-headline-bc701786 gb-headline-text\"><strong>Eksempel: L\u00f8vetann fra Nepal<\/strong><\/h4>\n\n\n\n<p>Dette er et interessant eksempel p\u00e5 en art som er i tidlig domestisering i Norge, og dette skyldes at Stephen Barstow (<strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.edimentals.com\/blog\/?page_id=4140\" target=\"_blank\">se artikkel p\u00e5 hans nettsted<\/a><\/strong>) har pr\u00f8vd den ut i sin hage i Malvik og spredt fr\u00f8 fra den gjennom sitt nettverk. <\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 bygge et kultivarnavn p\u00e5 norsk, trenger vi \u00e5 bestemme hva den som avling skal hete (crop), og vi kan f.eks. da bruke &laquo;Rosa l\u00f8vetann&raquo; (Usikker p\u00e5 om det er etablert et norsk artsnavn). Basert p\u00e5 v\u00e5rt system blir navnedataene for denne oppf\u00f8ringen som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table left-align\"><table><tbody><tr><td><strong>Taxonomisk navn<\/strong><\/td><td><strong><strong>Relevans<\/strong><\/strong><\/td><td><strong>Kultonomisk navn<\/strong><\/td><\/tr><tr><td><em>Taraxacum pseudoroseum&nbsp;<\/em>Schischk.<\/td><td>[ = ]<\/td><td>Rosa l\u00f8vetann [Dom. Malvik]<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized left-align\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"610\" height=\"298\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/rosa-lovetann.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-10914\" style=\"width:458px;height:224px\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/rosa-lovetann.jpg 610w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/rosa-lovetann-300x147.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 610px) 100vw, 610px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Foto: Bi-O<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized left-align\"><a href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/5394002\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"437\" src=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/nepal-malvik-1024x437.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-7647\" style=\"width:512px;height:219px\" srcset=\"https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/nepal-malvik-1024x437.png 1024w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/nepal-malvik-300x128.png 300w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/nepal-malvik-768x328.png 768w, https:\/\/culton.org\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/nepal-malvik.png 1027w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><figcaption class=\"wp-element-caption\">P\u00e5 GBIFs side om arten<strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/species\/5394002\" target=\"_blank\"> <em>Taraxacum pseudoroseum&nbsp;<\/em>Schischk.<\/a><\/strong> kommer det fram registrerte funn (som de kaller occurence-data). Her skjuler det seg en tidlig frukt av Culton-prosjektet: Vi koblet Stephen Barstow med teamet i GBIF Norway, og det resulterte i at hans <strong><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.gbif.org\/dataset\/9807df89-7446-4aab-8ec8-fd837085c1a1\" target=\"_blank\">billedsamling er lagt ut p\u00e5 GBIF.<\/a><\/strong><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"gb-headline gb-headline-e5c30e13 gb-headline-text\">Villformer som sankes, jaktes eller fiskes behandles ikke kultonomisk<\/h3>\n\n\n\n<p>I siste instans b\u00f8r det ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 beskrive organismer som ikke er tatt inn i kultivering, nemlig det som sankes, jaktes og fiskes, fordi dette er materiale som kan st\u00e5 p\u00e5 terskelen til domestisering og kultivering. Her vil det dog ikke v\u00e6re snakk om \u00e5 behandle disse kultonomisk, s\u00e5 de omtales bare med sitt taxonomiske navn og da tilh\u00f8rende navn p\u00e5 vanlig spr\u00e5k. <\/p>\n\n\n\n<div style=\"height:100px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Culton-prosjektet oppstod som svar p\u00e5 behovet for bedre system for dyrkerne p\u00e5 &laquo;grasrotniv\u00e5&raquo; og m\u00e5 p\u00e5 kort sikt im\u00f8tekomme det. Underveis har arbeidet avdekket to store problemer som begge utgj\u00f8r interessante utfordringer: S\u00e5 p\u00e5 sikt m\u00e5 det vi bygger ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for en langsiktige ambisjon om \u00e5 utgj\u00f8re et bidrag til, eller i hvert &#8230; <a title=\"Cultons tiln\u00e6rming\" class=\"read-more\" href=\"https:\/\/culton.org\/no\/systematikk\/cultons-tilnarming\/\" aria-label=\"Read more about Cultons tiln\u00e6rming\">Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":8588,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_bbp_topic_count":0,"_bbp_reply_count":0,"_bbp_total_topic_count":0,"_bbp_total_reply_count":0,"_bbp_voice_count":0,"_bbp_anonymous_reply_count":0,"_bbp_topic_count_hidden":0,"_bbp_reply_count_hidden":0,"_bbp_forum_subforum_count":0,"_lmt_disableupdate":"","_lmt_disable":"","footnotes":""},"class_list":["post-4703","page","type-page","status-publish"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4703","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4703"}],"version-history":[{"count":699,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4703\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13927,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4703\/revisions\/13927"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8588"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/culton.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4703"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}