{"id":10559,"date":"2023-03-13T12:37:57","date_gmt":"2023-03-13T11:37:57","guid":{"rendered":"https:\/\/culton.org\/?page_id=10559"},"modified":"2023-09-02T09:46:52","modified_gmt":"2023-09-02T08:46:52","slug":"ny-kultonomi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/culton.org\/no\/systematikk\/ny-kultonomi\/","title":{"rendered":"Ny kultonomi"},"content":{"rendered":"\n

Denne siden inneholder en kort intro til den kultonomiske teorien til Wilbert Hetterscheid og Ronald van den Berg, hvorfra Culton-prosjektet bruker mange begreper; spesielt kultonen, og avling som en systematisk kategori.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Problemene i systematikken og nomenklaturen for domestikerte organismer l\u00f8ses her ved \u00e5 skille kultonomien og taksonomi tydeligere. I stedet for \u00e5 bruke det taksonomiske navnet (vanligvis art eller lavere) som f\u00f8rste del av et fullt navn, foresl\u00e5r de bruk av et avlingsnavn.<\/p>\n\n\n\n

Hva er en kulton?<\/h3>\n\n\n\n

La oss f\u00f8rst g\u00e5 tilbake til taksonomien for ikke-kultiverte organismer for \u00e5 forklare hvorfor vi trenger et slikt begrep. I biologisk taksonomi er begrepet takson <\/strong>helt sentralt (ogs\u00e5 p\u00e5 norsk brukes noen ganger den engelske skrivem\u00e5ten taxon). Det ble funnet opp p\u00e5 20-tallet og formelt innf\u00f8rt i systematikken p\u00e5 50-tallet som et samlebegrep for grupper av organismer som regnes \u00e5 h\u00f8re sammen, og som s\u00e5 ligger til grunn for de hierarkiske gruppene systematikken er bygget opp av, mao. den kjente strukturen: domene, rike, divisjon, klasse, orden, familie, slekt og art. Og med alle mellomkategorien, blir dette et omfattende hierarki.<\/p>\n\n\n\n

Et takson er det konkrete medlemmet av en slik klassifiseringskategori. S\u00e5 Solanaceae <\/a><\/em>(S\u00f8tvierfamilien) er et takson av kategorien Familieae, Solanum <\/em>L.<\/a> et takson i kategorien Genus (slekt), Solanum tuberosum<\/a><\/em> <\/em>L. et takson i Species, og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n

Wikipedia: Taxon<\/a>, Kategori (rank)<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det Hetterscheid og van den Berg har foresl\u00e5tt, er en kultonomi der man har et tilsvarende grunnbegrep, da kalt kulton<\/strong>. Og de foresl\u00e5r videre at dette systemet kun har tre klassifikasjonskategorier:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Crop <\/strong>(avling): summen av alle kultivarer og kultivargrupper<\/li>\n\n\n\n
  2. Cultivar-group<\/strong> (kultivargruppe): til bruk der det er hensiktsmessig \u00e5 gruppere kultivarer innenfor en avling i henhold til visse (brukervennlige) kriterier<\/li>\n\n\n\n
  3. Cultivar <\/strong>(kultivar): sort, rase, stamme etc.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    De har definert det til \u00e5 v\u00e6re et \u00e5pent system og ikke strengt hierarkisk i m\u00e5ten det taksonomiske systemet fungerer p\u00e5. Dette er en logisk konsekvens av \u00e5 ikke utlede dette systemet fra evolusjonsteorien, men fra domestiseringsteorien og fra behovet for et klassifiseringssystem for grupper av brukere som ikke grupperer organismer p\u00e5 grunnlag av fylogeni, men av generell bruk og anvendelse i det menneskelige samfunn (produksjon av mat, materialer, medisiner, samt estetiske og sosiale hensyn, som f.eks. kj\u00e6ledyr). <\/p>\n\n\n\n

    Et kulton, i motsetning til et takson, er «systematisk gruppe av domestiserte organismer, hvilken nomenklatur er styrt av en kultonomisk kode». Kultonomiske klassifiseringssystemer som skal v\u00e6re underlagt denne koden er basert p\u00e5 grunnlaget for domestiseringsteori. I koden er klassifiseringskategoriene definert og deres nomenklaturregler gitt.<\/p>\n\n\n\n

    Hva er en avling (crop)?<\/h3>\n\n\n\n

    Avling (crop) er en samlebetegnelse (med et navn p\u00e5 et eksisterende spr\u00e5k og alle dets ekvivalenter p\u00e5 andre spr\u00e5k) som dekker domestiserte organismer med en eller flere vanlige karakterer som gj\u00f8r dem til felles nyttige for spesiell bruk av menneskeheten og derfor nyttige \u00e5 gjenkjenne. Som l\u00f8k, bygg osv. Som en kultonomisk kategori vil den bli kalt Avlingsgruppen (Crop Group). Sistnevntes definisjon er gitt av Hett. & vd Berg: Avlingsgruppen omfatter summen av alt domestisert materiale som kommer fra et takson og som er underlagt et felles domestiseringsm\u00e5l. Nomenklaturen til avlingsgruppen stammer f\u00f8rst og fremst fra de vanlige navnene som brukes i alle deler av verden der den dyrkes. <\/p>\n\n\n\n

    Hvordan dette systemet l\u00f8ser problemer<\/h3>\n\n\n\n

    Fordelene kan oppsummeres som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. det spiller ingen rolle om kultivaren egentlig kan knyttes til flere taxa eller at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke er mulig \u00e5 avgj\u00f8re<\/li>\n\n\n\n
    2. vi f\u00e5r navn som tilsvarer dagligtalen og samfunnets omgang med disse organismene<\/li>\n\n\n\n
    3. kultivarens navn forblir uendret, og up\u00e5virket av nye oppdagelser og endringer i taksonomivitenskapen, hvilket skaper stabilitet for vitenskapelige og n\u00e6ringsmessige systemer og organisasjoners arbeide, som igjen er viktig for effektiv og b\u00e6rekraftig bruk (evt. samhandling) med disse organismene<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

      Artikler av Hetterscheid, van den Berg et al.:<\/h3>\n\n\n\n