{"id":10555,"date":"2023-03-13T12:40:31","date_gmt":"2023-03-13T11:40:31","guid":{"rendered":"https:\/\/culton.org\/?page_id=10555"},"modified":"2023-04-03T16:30:10","modified_gmt":"2023-04-03T15:30:10","slug":"takso-kultonomi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/culton.org\/no\/systematikk\/takso-kultonomi\/","title":{"rendered":"Takso- & kultonomi"},"content":{"rendered":"\n

Tr\u00f8bbel i forholdet?<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Foto av Vince Lee<\/a> p\u00e5 Unsplash<\/a><\/em><\/em><\/p>\n\n\n\n

Den dominerende tenkning innen kultonomi-milj\u00f8ene er at taksonomien for ville organismer skal utgj\u00f8re grunnstammen ogs\u00e5 i beskrivelsen av menneskep\u00e5virkede organismer. Dette f\u00f8rer til ul\u00f8selige problemer og uklarheter:<\/p>\n\n\n\n

1 Taksonomien og vitenskapelige navn endrer seg mye<\/h3>\n\n\n\n

Som skrevet om taksonomi<\/strong><\/a>, representerer\/reflekterer linneiske binomialer fylogeni, med andre ord evolusjon\u00e6rt baserte slektskapsforhold som kommer til syne via genkartlegging. Dette betyr at navn vil endres n\u00e5r nye forhold oppdages.<\/p>\n\n\n\n

Systematikk bruker ikke gener, taksonomi gj\u00f8r det. Systematikk innen biovitenskap hevder at gener er et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 rekonstruere evolusjon\u00e6re forhold mellom organismer (dette er systematisk teori), ved siden av andre verkt\u00f8y (f.eks. morfologiske, kjemiske, etc. karakterer). Taksonomi er handelen med \u00e5 faktisk foresl\u00e5 taksonomier for utvalgte organismer, enten ved \u00e5 bruke morfologi, eller gener eller begge deler, eller enda mer.<\/p>\n\n\n\n

Dette er et problem for spesielt hagebruk, landbruk og skogbruksvitenskap, fordi man ender opp med mange forskjellige navn i ulike kataloger og oversikter, som igjen skaper problemer for de mange n\u00e6ringene og andre som jobber med dyrkede former. Tomat nevnes f.eks. n\u00e5 av botanikerne som Solanum lycopersicum L.<\/a><\/strong>, men for ikke lenge siden gikk den under Lycopersicon esculentum Mill.<\/a><\/strong>, som alts\u00e5 st\u00e5r igjen i mange lister, men n\u00e5 er definert som et synonym.<\/p>\n\n\n\n

2 Mange kultivarer har kompleks historikk som ikke kan beskrives takonomisk<\/h3>\n\n\n\n

I dag brukes taksonomiske navn i kultonomi, selv der det i mange tilfeller ikke er mulig \u00e5 spore en kultivar tilbake til bare ett takson. Som regel pr\u00f8ver man seg p\u00e5 en art, en underart (subsp.) eller en variant (var.), men i realiteten er de menneskep\u00e5virkede (domestiserte) organismene i mange tilfeller utviklet langt fra sine ville former gjennom hybridisering mellom arter. I noen tilfeller er det ingen ville slektninger igjen i det hele tatt, som f.eks. for mange varianter av korn som har blitt dyrket over sv\u00e6rt lang tid (de kalles kultigener).<\/p>\n\n\n\n

Det er v\u00e5r tilsiktede kunstige seleksjon, avl og endring av organismer gjennom avlsprogrammer og ikke f\u00f8rst og fremst evolusjonsmekanismene, som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Dette gj\u00f8r dem vanskelige \u00e5 passe inn i biovitenskapens fylogenetisk baserte taksonomier, slik at \u00e5 velge et vitenskapelig navn i beste fall egentlig er en halvsannhet. Alle taksoner som kan tenkes \u00e5 inng\u00e5 i en kultivars utviklingshistorikk b\u00f8r i s\u00e5 fall nevnes, og ogs\u00e5 s\u00e5 langt det er mulig hvordan hybridiseringen har skjedd.<\/p>\n\n\n\n

3 De kultiverte organismene skaper utfordringer for taksonomien<\/h3>\n\n\n\n

Et sentralt trekk ved ICN-koden har v\u00e6rt intensjonen om \u00e5 fase ut alle dyrkede planter og sopp og i stedet la ICNCP ta seg av disse. Men de siste \u00e5rene har det blitt gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te kultonomenes behov for mer passende vitenskapelige navn.<\/p>\n\n\n\n

Et problem er at vi f\u00e5r en eksplosjon av hybridnavn (de med enten \u00abx\u00bb eller \u00ab\u00d7\u00bb), og et stort vedlegg med navneregler for hybrider i ICN som resultat. Et annet problem har mer \u00e5 gj\u00f8re med det grunnleggende om taksonomisk tenkning, i henhold til utfordringene nevnt i (1) og (2) ovenfor.<\/p>\n\n\n\n

GBIF har for eksempel gjort mye arbeid med hensyn til feltet agrobiodiversitet (ABD), som er n\u00f8kkelbegrepet er der, noe som hovedsakelig har f\u00f8rt til to resultater:<\/p>\n\n\n\n